Vi kan ikke vedta næringsvekst og samtidig gjøre bilen til problemet

«Sandefjord skal bli en av landets beste kommuner for næringslivet» er ambisjonen i næringsplanen som skal behandles i kommunestyret. Sandefjord FrP støtter en plan, men når vi skal legge føringene helt frem til 2038, burde vi våge å tenke langt større enn flertallet og forslaget legger opp til.

Vi har alle forutsetninger for å tiltrekke oss nye bedrifter, investeringer og kompetanse. Likevel fremstår planen som mangelfull, for detaljert og lite visjonær. I stedet for å beskrive hvordan Sandefjord skal bli en kommune fremtidens næringsliv ønsker å etablere seg i, bruker vi mye plass på konkrete prosjekter knyttet til konkrete tomter. Campus på tivolitomta er det tydeligste eksempelet.

Hvorfor skal vi allerede nå forsøke å bestemme hva som skal gjøre Sandefjord attraktiv i årene frem til 2038? Vi vet knapt hvilke teknologier, kompetansebehov eller forretningsmodeller som vil prege næringslivet om ti år.

Kommunens oppgave er ikke å velge fremtidens vinnere, men å sørge for at fremtidens vinnere ønsker å velge Sandefjord.

Da må vi tilby fleksible rammevilkår, tilgjengelige næringsarealer, raske beslutningsprosesser og rask behandling av søknader. Vi må gjøre det attraktivt å investere og enkelt å skape arbeidsplasser. Det er næringslivet som vet hva som er lønnsomt og ønskelig, ikke politikerne.

Så må vi slutte å planlegge som om næringsutvikling først og fremst handler om Sandefjord sentrum. Stokke, Andebu, Borgeskogen, Fokserød og Torp-området m.m. representerer enorme muligheter. Sandefjord FrP har ingen detaljerte planer for hva som skal skje hvor, og det er poenget. Hvorfor skal vi begrense ambisjonene gjennom å peke ut konkrete prosjekter og områder fremfor å åpne for mulighetene?

Men næringsvekst krever også at folk faktisk kommer seg til og fra arbeidsplassene. Her møter vi en politisk selvmotsigelse.

Vi vedtar ambisiøse planer for vekst, samtidig som vi har begrenset kontroll over noen av de viktigste forutsetningene. Fylkeskommunen bestemmer busstilbudet, der økte kostnader har bidratt til færre avganger. Staten bestemmer fremdriften for dobbeltsporet mellom Stokke og Sandefjord, som fortsatt mangler avklart finansiering og samtidig har båndlagt en rekke tomter og innbyggere sine eiendommer.

Likevel planlegger vi som om kollektivtilbudet automatisk skal følge våre ambisjoner.

Politikere åpner for bypakke, selv om det vil kreve bompenger?

Det er bemerkelsesverdig hvor raskt bilen blir definert som problemet når lokalpolitikerne diskuterer fremtidens Sandefjord. Vi skal tiltrekke oss nye bedrifter, kompetanse og innbyggere, men samtidig gjøre det dyrere og vanskeligere for mange av dem å komme seg på jobb.

Når bussen ikke går når arbeidsdagen begynner, og toget fortsatt er et fremtidsprosjekt, hjelper det lite å innføre bompenger. Hva er egentlig alternativet? For store deler av kommunen vil bilen fortsatt være helt avgjørende. Å late som noe annet er ikke fremtidsrettet politikk. Det er å overse hvordan kommunen faktisk fungerer.

Fremskrittspartiet ønsker et bedre kollektivtilbud, gode veier og bedre fremkommelighet. Men vi mener ikke at løsningen er å straffe innbyggerne for å bruke et transportmiddel de er avhengige av. Vi må gjøre alternativene til bilen bedre, ikke gjøre bilen dårligere.

Politikere i Sandefjord bør ha vilje til å utfordre egne prioriteringer. Vi trenger ikke en næringsplan som binder fremtidens muligheter til dagens politiske favorittprosjekter, samtidig som bilistene skal måtte betale prisen for manglende samferdselsløsninger.

Vi trenger en langt mer visjonær plan som ser hele Sandefjord, gir næringslivet frihet til å utvikle seg og legger til rette for investeringer og arbeidsplasser vi ennå ikke kan forestille oss.

Næringsutvikling skapes ikke ved å vedta hvilke prosjekter vi skal bygge. Den skapes ved å gjøre Sandefjord til en kommune der mennesker ønsker å bosette seg, og bedrifter ønsker å satse.