Nå skal grundere av politikerskolen med i debatten, jeg har gjort mine undersøkelser og jeg leser at dere er noen av de fremste jurister på fagområdet plan og bygningsrett.
I deres innlegg i Sandefjord blad mandag 28. august så starter dere med følgende: Andersens uttalelser av hvordan kommunepolitikere utøver sin «ombudsrolle» viser en grunnleggende feiloppfatning om skillet mellom juss og politikk, og en manglende forståelse av lokalpolitikernes rolle og ansvar.
Jaha, svarer jeg da. Hvor i mitt innlegg den 26. august har jeg uttalelser om hvordan kommunepolitikere i Sandefjord utøver sin "ombudsrolle" ? Jeg svarer opp SB sin redaktør i forhold til å "heve seg over loven" Jeg viser til grunnloven, kommuneloven og plan og bygningsloven og hvilken myndighet som er gitt av stortinget gjennom disse lovene.
Jeg står ved min påstand at de vedtak som avisens redaktør er uenig i eller utfordrer, er gjort med tildelt myndighet, i tråd med loven og at de folkevalgte ikke hever seg over loven.
I mitt innlegg så gikk jeg på ingen måte inn på på hvordan vi praktiserer ombudsrollen i Sandefjord. Men det kan jeg jo forklare og jeg mener vi utfører det akkurat slik dere beskriver. Hadde jeg visst at jeg måtte gå så detaljert til verks i mitt innlegg, så hadde jeg gjort det.
Dere skriver: Stortinget har gitt kommunene vide fullmakter til å treffe beslutninger som har betydning for borgernes rettigheter eller plikter. Plan- og bygningsloven er nok det rettsområdet hvor disse fullmaktene er mest fremtredende. Gjennom vedtak om rettslig bindende arealplaner, bestemmer kommunene hvordan arealene skal, og ikke skal, brukes. Dette er beslutninger som i all hovedsak beror på planfaglig og politisk skjønn – og her er vi i kjerneområdet i det lokale selvstyret. Det er med andre ord lokalpolitikere som skal avgjøre om det skal legges til rette for nye boliger og hyttefelt, eller om et område skal forbli uberørt.
Mitt svar: Her oppfatter jeg at vi er helt enige, vi får fremlagt saker fra administrasjonen med faglige vurderinger, råd og anbefalinger, så fatter vi lokalpolitiker vedtak om hyttefelt, boligfelt eller om området skal forbli urørt.
Jeg oppfatter at vi er enige om at lokalpolitikere har anledning til å vedta planer som åpner for utbygging i strandsonen, selv om det er nedlagt byggeforbud i strandsonen. Noe som var mitt poeng i mitt innlegg.
Dere skriver: Det er imidlertid en rekke spørsmål i lokalforvaltningen som ikke kan avgjøres politisk. For det første har vi krav til saksbehandlingen. Både forvaltningsloven og særlovgivningen oppstiller til dels omfattende krav til hvordan forvaltningen skal gå frem før vedtak treffes. Saksbehandlingskrav, herunder om lovens krav er fulgt i en konkret sak, er fullt ut et rettslig spørsmål.
Mitt Svar: Selvfølgelig! Ikke uenig i det, jeg oppfatter ikke har jeg har uttalt motstand mot det i mitt innlegg og slik utføres saksbehandling i Sandefjord.
Dere Skriver: F. eks. vil spørsmålet om en lokalpolitiker er inhabil, måtte avgjøres på grunnlag av en tolkning av forvaltningsloven § 6 andre ledd. Dette beror på en vurdering av lovens vilkår og momenter, sett i lys av hva Høyesterett har uttalt om grensen for inhabilitet i tilsvarende saker.
Mitt svar: De aller fleste habilitets spørsmål har klare juridiske bestemmelser og i 99.9 % så følges juridiske betraktninger/anbefalinger. Det er likevel utvalget etter lov som skal fatte beslutningen og ikke jurister eller administrasjonen. Tar jeg feil?
Forvaltningslovens § 6 andre ledd er den generelle regelen og forholdet må da vurderes etter bestemmelsens annet ledd som oppstiller en generell og mer skjønnsmessig regel. I denne ene saken så ble det av kommunestyret stilt spørsmål om hvor grensen går knyttet til det å være "venn" i forhold til habilitet. Ser jo at regjeringen selv har utfordringer knyttet til denne problemstillingen.
Det ble gitt en anbefaling, men den opplevdes ikke som bastant. Og jeg skrev i mitt innlegg at den kan bli overprøvd, mulig at kommunestyret likevel har vurdert grensen for vennskap feil, men da har vi ventiler som statsforvalter som har full anledning til å påklage/overprøve det vedtaket, med de konsekvenser det medfører.
Mitt poeng var at ingen fattet et slikt vedtak fordi man anså seg "hevet over loven", men gjorde en skjønnsmessig vurdering og det var det jeg forøkte å få frem i mitt innlegg.
Dere skriver: Andersen trekker også frem dispensasjoner i strandsonen som et eksempel på saker hvor politikerne er gitt myndighet etter loven. Hun viser til at kommunen behandler søknaden og «vurderer om den ønsker å gi tillatelse til tross for byggeforbudet». Dette er feil tilnærming til et rettslig spørsmål.
Mitt svar: Selvfølgelig så bruker vi ikke "ønsker" det var et forsøk på å forklare det enkelt for lesere, men ser at jurister vil pirke på det og bruke det som forsøk på sette meg fast. Men jeg kan berolige med at vi må i saker om dispensasjon vise til hjemmel, begrunnelser etter lov, betingelser osv. Til og med at fordelen skal være større en ulempen, og at man ikke tilsidesetter osv.. Så her følger vi loven, vi sender også disse sakene til statsforvalter som igjen må akseptere våre begrunnelser, om ikke så kommer innsigelsen.
For meg er det en selvfølge at saksbehandlingsregler og lov følges, men jeg ser at jeg må bekrefte av vi selvfølgelig gjør det. Jeg trodde dette var normalt i alle kommuner. Om ikke så hadde nok statsforvalteren banket på døra og Sandefjord blad hadde garantert skrevet om det. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det ble gitt 5 dispensasjoner i strandsonen i 2022, fire ble akseptert av statsforvalter og en fikk motstrid, men de ville likevel ikke fremme innsigelse.
Spørsmål: Så med den presiseringen. Har lokalpolitiker myndighet etter lov, å gi eller si nei til dispensasjon i strandsonen? Og om man sier ja til en slik dispensasjon, er man "hevet over loven" ?
Dere skriver: Politikerne er i sin fulle rett til å være uenige med administrasjonen, men dersom de faglige vurderingene skal overprøves, må politikerne selv foreta en ny vurdering basert på rettslige kilder og argumenter.
Spørsmål: Basert på hva jeg har forklart ser det ut til at det gjennomføres slik dere beskriver eller har dere konkrete eksempler på at denne "praksisen" ikke utføres i Sandefjord kommune?
Et siste spørsmål: Basert på denne utdypningen, mener dere at vi lokalpolitikere i Sandefjord hever oss over loven?
Håper dette var en oppklaring om hvordan "ombudsrollen" blir praktisert i Sandefjord!
Ett godt råd fra en politiker er at dere setter dere godt inn saken, gjør undersøkelser, sjekker de faktiske forhold og ikke skriver innlegg basert på hva som står i Sandefjord blad. Det lærte jeg meg på partiets politikerskole.
Comments