Uenighet er ikke lovbrudd

I Sandefjords Blad hevder Jo Børre Eikås den 5. mars at Sandefjord kommune bryter loven gang på gang i dispensasjonssaker. Det er alvorlige påstander. Nettopp derfor er det også viktig å rydde litt i hvordan regelverket faktisk fungerer.

Plan og bygningsloven åpner for dispensasjoner. Det er ikke et smutthull i loven, men en del av loven. Poenget er nettopp at det i enkelte saker kan være gode grunner til å gjøre unntak fra en bestemmelse.

For at en dispensasjon skal kunne gis, må to vilkår være oppfylt. Hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Samtidig må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Dette er vurderinger loven selv legger opp til.

Når saker behandles politisk i Sandefjord, fremmes forslag med henvisning til lovverket og til de vurderingene loven krever. Det er altså ikke slik at vedtak fattes uten juridisk grunnlag. Tvert imot forholder vi oss til loven og de mulighetene den gir.

I Norge har vi også en klar rollefordeling mellom administrasjon og politikk. Administrasjonen gir sin faglige anbefaling. De folkevalgte tar beslutningen. Noen ganger følger politikerne innstillingen. Andre ganger vurderer de saken annerledes.

Det er ikke et lovbrudd. Det er lokaldemokrati.

Statsforvalteren kan overprøve vedtak dersom de mener loven er tolket feil. Det er også en del av systemet vårt. At noen vedtak blir opphevet betyr ikke at kommunen systematisk bryter loven. Det betyr at kontrollmekanismene fungerer.

Samtidig er det viktig å forstå at vurderingen av fordeler og ulemper nettopp er et politisk skjønn. Folkevalgte kan komme til andre vurderinger enn administrasjonen. Ofte skjer dette etter befaringer der man ser saken i virkeligheten, ikke bare gjennom kart, tegninger og dokumenter. Lokalkunnskap og konkrete forhold på stedet kan gi et bredere grunnlag for vurderingene som gjøres.

Det betyr ikke at loven settes til side. Det betyr at lovens skjønnsrom faktisk brukes slik den er ment.

Det er selvsagt helt legitimt å være uenig i vurderingene eller begrunnelsene som gis av de folkevalgte. Uenighet er en naturlig del av et levende lokaldemokrati. Men det er noe annet enn å hevde at loven brytes.

Å være uenig i en politisk vurdering er én ting. Å påstå at det foregår systematiske lovbrudd er noe helt annet.