Bommer jeg, la oss se på det

Når lederen av Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg mener at jeg «bommer» når jeg bruker Helhetlig innsatstrapp som eksempel, må jeg nesten spørre om vi snakker om den samme Helhetlige innsatstrappen.

Han viser til saken «Helhetlig innsatstrapp, bolig og tjenestetildeling» som ble behandlet i 2023. Den saken kjenner jeg godt. Jeg var selv med på å behandle den. Men den saken omfatter ikke hele den Helhetlige innsatstrappen kommunen senere har utviklet med tolv trinn. Og nettopp her blir diskusjonen interessant.

Helhetlig innsatstrapp er en langt større, kommuneovergripende modell. Den går fra attraktive og inkluderende lokalsamfunn, forebygging og tidlig innsats, gjennom ulike nivåer av hjelp, bolig og tjenester, og helt opp til institusjon og spesialiserte tilbud.

Kommunen beskriver selv hensikten med modellen som å dreie ressursene mot egenmestring og forebygging, og dermed utsette eller redusere behovet for mer ressurskrevende tjenester.

Dette er altså en modell som skal bidra til å forme hvordan kommunen utvikler tjenestene og prioriterer ressursene fremover. Andre kommuner som bruker den samme modellen har valgt å involvere både politiske utvalg, råd og kommunestyret i utviklingen.

Vestre Toten er ett eksempel. Der var det bred involvering i prosessen fra blant annet råd og politikere, og Helhetlig innsatstrapp som strategi og verktøy ble vedtatt av kommunestyret i 2021.

Det synes jeg er interessant, for når en modell skal brukes til strategisk planlegging, tjenesteutvikling, økonomisk styring og prioritering av ressurser, hvorfor skulle det være unaturlig å mene at også Sandefjord kommunestyre (ikke minst) burde fått den ferdige Helhetlige innsatstrappen samlet til politisk behandling?

Så når HSO lederen viser til behandlingen av bolig og tjenestetildeling og på den bakgrunnen mener at jeg «bommer», mener jeg faktisk at det er han som overser et helt vesentlig skille. Og kanskje illustrerer det samtidig poenget mitt bedre enn jeg kunne gjort selv.

For hvis selv diskusjonen om hva som faktisk er politisk behandlet blir uklar, hvorfor ble ikke den ferdig utviklede Helhetlige innsatstrappen lagt frem samlet for kommunestyret?

Da kunne de folkevalgte fått presentert de tolv trinnene, hensikten med modellen og hvordan den skal brukes. Vi kunne sluttet oss til den overordnede retningen, men også avklart hvilke endringer i tjenestetilbud, kapasitet, prioriteringer og ressursbruk som skal komme tilbake til politisk behandling.

Det er akkurat derfor jeg mener det er viktig å se på delegert myndighet.

Administrasjonen skal utvikle og gjennomføre. Men når det som utvikles skal brukes til å påvirke hvordan kommunen prioriterer tjenester og ressurser fremover, mener jeg de folkevalgte bør få anledning til å ta stilling til helheten.

Det handler ikke om at politikerne skal drive kommunen, det handler om at de riktige sakene skal behandles politisk før retningen i praksis er satt. Så får vi heller fortsette den viktige diskusjonen om grensen mellom politikk og administrasjon når delegeringsreglementet skal behandles.