Bjørn Orerød, gjelder prinsippene bare på Kullerød Syd?
Jeg må innrømme at jeg satt kaffin i halsen da jeg leste debattinnlegget til Arbeiderpartiets ordførerkandidat Bjørn Orerød om kommunens planlagte tomtekjøp på Kullerød Syd.
Ikke fordi han er opptatt av hvordan kommunen bruker fellesskapets penger. Tvert imot. Det er et engasjement jeg gjerne skulle sett mer av. Men fordi argumentasjonen hans står i ganske sterk kontrast til den politikken Arbeiderpartiet har støttet når det gjelder Tivolitomta.
Orerød mener kommunen ikke skal overta økonomisk risiko som i utgangspunktet tilhører private grunneiere. Han advarer mot å binde opp millioner av kroner i eiendomsspekulasjon uten en tydelig plan for hvordan pengene skal komme tilbake til fellesskapet.
Jeg kunne knapt formulert det bedre selv.
Men hvor ble disse prinsippene av da Tivolitomta skulle behandles?
På Tivolitomta har kommunestyrets flertall valgt en modell der Sandefjord kommune skal gå inn i et felles eiendomsutviklingsselskap med en privat aktør. Kommunen skal eie 50 prosent, og den private samarbeidspartneren skal eie de resterende 50 prosentene.
Det betyr at kommunen ikke bare skal legge til rette for utvikling gjennom regulering og planarbeid. Kommunen skal selv delta som kommersiell medeier i et eiendomsprosjekt som skal utvikles over flere år.
Dette har Sandefjord FrP vært kritiske til hele veien.
Vi har ment at kommunen bør sette tydelige rammer for utviklingen og la private aktører stå for selve eiendomsutviklingen. Det er fullt mulig å ønske utvikling av Tivolitomta uten å mene at kommunen skal drive eiendomsutvikling i egen regi eller gjennom et felles selskap.
Likevel valgte flertallet en annen løsning. Og det mest interessante? Kommunen har ennå ikke valgt den private samarbeidspartneren. I oktober ble det invitert til markedsdialog med interesserte eiendomsutviklere og investorer. Det er altså valgt en modell der kommunen skal være medeier i et kommersielt eiendomsprosjekt, før man har inngått avtale med den private aktøren som skal være med.
Så hvorfor er mangelen på en konkret kjøper et avgjørende argument på Kullerød Syd, mens det på Tivolitomta er akseptabelt å gå videre med en modell der den private samarbeidspartneren ennå ikke er valgt?
Jeg er selvfølgelig klar over at dette er to forskjellige prosjekter. Kullerød Syd handler om et tomtekjøp på rundt 3,1 millioner kroner. Tivolitomta handler om utvikling av et langt større sentrumsområde, med andre forutsetninger og en annen økonomisk modell. Men det gjør ikke den prinsipielle diskusjonen mindre relevant. Snarere tvert imot.
For på Tivolitomta har vi nettopp etterlyst tydelighet om økonomisk risiko, politisk styring, ansvar og hvilke konsekvenser det kan få dersom utviklingen ikke går som planlagt. Det er spørsmål vi mener innbyggerne fortjener svar på.
Når Orerød nå skriver at kommunen skal være en aktiv tilrettelegger for næringsutvikling, men ikke overta risiko som tilhører private, beskriver han langt på vei det skillet Sandefjord FrP har argumentert for i Tivolitomta saken.
Vi mener kommunen skal legge til rette for næringsliv, arbeidsplasser og utvikling. Men kommunens viktigste oppgave er fortsatt å sørge for gode tjenester til innbyggerne og forvalte fellesskapets penger på en ansvarlig måte.
Derfor har vi også vært konsekvente i vår skepsis til at kommunen skal ta rollen som kommersiell eiendomsutvikler.
Jeg forventer ikke at Arbeiderpartiet og FrP skal være enige om alle tomtekjøp eller utviklingsprosjekter. Det ville vært ganske overraskende.
Men jeg forventer at Arbeiderpartiet kan forklare hvorfor argumentene om økonomisk risiko og kommunens rolle skal veie så tungt i den ene saken, mens de tilsynelatende vurderes annerledes i den andre.
For dette handler ikke bare om 3,1 millioner kroner på Kullerød Syd. Det handler om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn når kommunen forvalter innbyggernes verdier.
Så mitt spørsmål til Bjørn Orerød er egentlig ganske enkelt:
Når du mener kommunen ikke skal drive eiendomsspekulasjon eller overta økonomisk risiko fra private på Kullerød Syd, hvorfor har Arbeiderpartiet støttet en modell der kommunen skal være kommersiell medeier på Tivolitomta? Hva er det prinsipielle skillet?
Det tror jeg mange innbyggere i Sandefjord gjerne vil ha et svar på.





Kommentarer