LOs 1.mai – fra interessekamp til ideologi

Sandefjord FrP hadde stand på torget 1.mai. For første gang passet det da seg sånn at jeg fikk høre på 1. mai-appellene fra LO i Sandefjord.

Jeg mener fagforeninger har en viktig rolle. Men etter det jeg hørte, så er det én ting jeg er helt sikker på: Jeg kommer til å bruke mer tid fremover på å fraråde folk å melde seg inn i LO.

Det som ble levert fra den provisoriske pidestallen, hadde lite med virkeligheten å gjøre.

Retorikken bar preg av et ganske intenst angrep på et privat næringsliv. Det ble fremstilt som om arbeidsgiveren er årsaken til dårligere kjøpekraft og økt utrygghet. Som om bedrifter sitter og velger å gjøre livet vanskelig for ansatte, helt uavhengig av kostnadsnivå, skatter og rammevilkår. Det er markedet som bestemmer hva som er “rettferdig lønn”, verken arbeidsgivere eller LO.

Det er en ganske grov forenkling å påstå noe annet, og det mest oppsiktsvekkende er at ingen i LO evner å se egen rolle oppi dette.

LO og Arbeiderpartiet sitter i praksis med makta og da også muligheten til å innfri alle kravene. Men, de har med et rødgrønt flertall, økt skatter og avgifter i rekordfart de siste årene, og rammevilkårene for næringslivet er blitt betydelig dårligere.

Likevel står man på talerstolen og peker på “de private”, uten et snev av selvkritikk.

Det kan se ut som de har bestemt seg for at det må finnes en fiende, og næringslivet, narrativets “slemme”, skal tøyes med streik på urimelige premisser.

Samtidig ser vi andre hva som faktisk skjer.

Tallene viser økning i konkurser, svakere investeringer og kapital som flyttes ut av landet. Det er ikke fordi folk plutselig har blitt mer “grådige”. Det er fordi det blir mindre attraktivt å drive. Det er ikke mer komplisert enn det.

Likevel fortsetter LO å kreve at næringslivet må ta ansvaret for deres medlemmer. Selv er jeg medlem i et politisk uavhengig forbund, som ser verdien av å verdsette innsatsen til de som skaper. Jeg trenger ikke engang det økte fradraget på kontigenten som LO har betalt AP for å innføre, det er det kun LOs medlemmer som trenger. Reflekter litt over det...

For å sitere AP’s egen landsmoder; «Alt henger sammen med alt!».

Verdier må skapes før de kan deles. Bedrifter må tjene penger for å kunne betale lønn, investere og faktisk ansette folk. Hvis man presser kostnadene høyt nok, så stopper det opp. Da blir det færre arbeidsplasser, ikke flere rettigheter.

LOs “catch22”, er at de krever mer og mer, samtidig som politikken de støtter gjør det vanskeligere å skape grunnlaget å innfri kravene. Retorikken ligner mer på konflikt enn samarbeid. Den norske modellen er bygget på samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene. Når man begynner å male arbeidsgivere som en slags motpart eller fiende, så undergraver man hele fundamentet for verdiskapning og samarbeid.

Til slutt må jeg få kommentere én konkret påstand som ble fremmet: at det er LO som har sikret fergedriften i Sandefjord. Det er vel en sannhet med ganske store modifikasjoner.

Sandefjord FrP har over tid vært en tydelig forkjemper for å bevare fergetilbudet. LO sin rolle har i beste fall vært å påvirke egne politiske allierte. Det er ikke det samme som å kunne ta æren for resultatet.

Jeg oppfordrer alle LOs medlemmer til å gå inn på FrP sine nettsider, se Sylvi Listhaug’s tale til eget landsmøte. Da vil dere forstå hvilket parti som jobber for mer til alle, også dere som legger opp mot 1,5% av lønna deres i lommene på LOs maktapparat.