Vi dro til Grans for å lytte

Jeg mener det er riktig å svare opp et innlegg som kom fra Tormod Røed, Natur- og samfunnsviter, Stokke under borgerfreden, det fortjener er svar.

Det er bra at besøket vårt hos Grans Bryggeri skaper debatt. Men jeg synes det er nødvendig å rydde litt i hva besøket faktisk handlet om.

Stortingsrepresentant Bjørn Kristian Svendsrud og jeg besøkte Grans for å høre om hvilke utfordringer bedriften møter, og hva de mener skal til for at flere unge og mennesker som står utenfor arbeidslivet kan få en sjanse.

Grans tok blant annet opp formuesskatten og belastningen den innebærer for norske, private eiere. Det er ingen hemmelighet at FrP ønsker å fjerne formuesskatten. Vi mener det er uheldig at norske eiere må betale skatt på verdier som er bundet opp i bedriften, uavhengig av hvor mye penger bedriften faktisk har tilgjengelig. FrPs nasjonale program er tydelig på at gode og forutsigbare rammevilkår for dem som investerer, utvikler og skaper arbeidsplasser er viktig for verdiskapingen.

Men besøket handlet om mer enn skatt.

Noe av det viktigste vi diskuterte var hvordan flere unge kan komme inn i arbeidslivet. Her mener jeg debattinnlegget bommer når løsningen nærmest reduseres til at NAV, staten og kommunen trenger mer penger og flere ansatte.

Penger og oppfølging kan være nødvendig. Men vi må også spørre om systemene fungerer godt nok.

Hva møter en arbeidsgiver som ønsker å gi en ungdom uten arbeidserfaring en sjanse? Hvor enkelt er samarbeidet med NAV? Hvem tar risikoen dersom det ikke fungerer? Og får arbeidsgiveren den oppfølgingen som trengs?

Bedriftene har selvfølgelig også et ansvar. Nettopp derfor besøker vi dem og spør hva de kan bidra med, men også hva som hindrer dem i å gjøre mer.

Jeg reagerer også på fremstillingen av det som ble sagt om unge uføre. Poenget er ikke å mistenkeliggjøre mennesker som er uføre. Poenget er at vi må gjøre det vi kan for at unge mennesker ikke gir opp arbeidslivet før mulighetene deres faktisk er prøvd. FrPs program omtaler både et inkluderende arbeidsliv, NAV og personer med nedsatt arbeidsevne som egne politikkområder.

For meg handler dette først og fremst om mennesker.

Hvis en ungdom kan få foten innenfor hos en lokal bedrift, lære et fag, oppleve mestring og etter hvert klare seg selv, er det bra for ungdommen, bra for bedriften og bra for samfunnet.

Da bør politikernes jobb være å lytte til både dem som trenger en mulighet og dem som kan gi den.

Det var nettopp derfor vi dro til Grans.