De fleste politiske partiene på venstresiden i Norge, krever at det satses alt på at vi som forbrukere skal tvinges over på kollektive løsninger når vi skal ut å reise. Hoved incentivet de benytter er å angripe “fossil bilen” med avgifter og bompenger så høye at de håper folk til slutt ikke har råd til å benytte bil. Med tidenes høyeste bensinpriser betaler vi over 12kr pr liter i avgifter til staten.
Dette har frem til nå vært en totalt feilslått strategi. Folk som er avhengige av bilen vil måtte fortsette å benytte bilen. Det finnes ingen tilfredsstillende kollektiv tilbud utenfor de store byene som kan ivareta transportbehovet for folk flest. Det er verken kostnadseffektiv eller nok avganger til at de fleste kan se dette som et reelt alternativ.
Det blir ikke mindre søkt når vi kan lese eksempler på at det er 6 ganger så dyrt å kjøre tog som det er å fly til Bergen.
En tur fra Sandefjord tur/retur Oslo koster over 600kr, langt mer enn det koster å kjøre en normal fossil bil. Regjeringen skryter av deres satsning på pendlere, men fåtallet av de som har et transport behov er pendlere. De fleste er helt vanlige folk som ferdes innad i kommunene eller nærområdet.
Tyskland har valgt å subsidiere kollektivtrafikken i et forsøk på å begrense biltrafikk. Et månedskort i Tyskland vil i sommer koste under 100kr og lar deg kjøre all form for kollektivt i hele Tyskland med noen få unntak.
Fra Sandefjord kommer du ikke tur/retur Tønsberg en gang for samme sum.
Når skal det bli en slutt på at bilistene skal finansiere en feilslått satsning på kollektivtrafikk som aldri vil være i nærheten av å være bærekraftig? Uten massiv subsidiering fra staten så vil det ikke være økonomisk forsvarlig å kunne benytte kollektiv som primært fremkomstmiddel. I Sandefjord så varsles det færre avganger og dermed dårligere tilbud. Hvordan kan man se for seg at innbyggerne vil velge kollektivt da?
Bypakke, mobiliteteplan, nullvekstavtaler, bymiljøpakker, kjært barn har mange navn. Men en ting er sikkert - Debatten er i full gang i Sandefjord og bompenger nevnes oftere og oftere for å kunne realisere planene - ofte med "klima" som brekkstang inn i debatten.
Et spleiselag mellom Stat, lokale myndigheter og bompenger. Høres lukrativt ut for å få fart på utviklingen, men hvem er det egentlig som sitter igjen med regningen annet enn bilistene?
Hvis man ser på økonomien i dette så vil alle parter i utgangspunktet få en utgift, men stat og kommune vil få inntekter som bidrar til å begrense deres andel. Kommunen får skatte inntekter, staten får også dette, men det som velter delingen helt over på bilistene er "andre" utgifter og moms. Moms på bompenger senker statens bidrag betydelig, mens renter, drift av bommene, og annet ofte belastet bilistene ved at bommene dermed må stå lenge. Det er også en reel risiko for at bommen blir en “evighetsmaskin” for å finansiere nye prosjekter over tid. Så det å glorifisere en slik avtale, er kunnskapsløst og naivt.
Frp i Sandefjord vil gjøre alt vi kan for å unngå avtaler der bom blir en forutsetning, og vi vil prinsipielt kjempe mot bompenger i kommunen vår. Vår oppfordring er at innbyggerne i kommunen følger godt med på hva som skjer fremover, om et forslag som innebærer innføring av bompenger får flertall så er det noe vi som innbyggere må betale for i lang tid fremover.