Sandefjord er ingen kraft kommune - vi var - via eierskap tidligere, men nå er vi helt avhengig av andre.
Hva om vi tok initiativ til å bygge et kjernekraft anlegg i vår kommune. Tenk hva det kunne gjort med økonomien? Det er langt frem til at det kan bli en realitet, men hva om vi alt nå tok et klart standpunkt på at i fremtiden så vil Sandefjord ha kjernekraft i vår kommune.
For at vi skal kunne starte dialogen på et konstruktivt nivå, må vi først avlive noen myter og
vise til litt fakta.
Myte - Kjernekraft er farlig!
Statistisk så er kjernekraft 25 ganger mindre skadelig enn vannkraft.
Tsjernobyl-ulykken - verdens verste kjernekraft ulykke på en andregenerasjon reaktor med store design feil - tok livet av 59 personer, og dette inkluderer 15 barn som fikk kreft i etterkant.
Kullkraftverkene i Tyskland alene tar livet av 1100 personer - hvert år. I Norge har det omkommet ca 300 innen olje og gass.
Myte - Stråling fra kjernekraftverk er farlig!
Regelverket for kjernekraft er så strengt at det slippes ut mindre stråling enn den strålingen du blir utsatt for i samfunnet ellers.
Personer som jobber på røntgen avdelingene på sykehus, blir utsatt for over 1000x mer stråling enn det som slippes ut fra kjernekraft.
Tar du en flytur til USA eller Asia, blir du utsatt for enorme mengder kosmisk stråling, beskrevet som helt ufarlig.
Hadde Nasjonalteateret T-banestasjon i Oslo vært et kjernekraftverk, så hadde det blitt stengt ned pga strålingsverdiene, og der går det 1000 vis av mennesker gjennom hver eneste dag.
Tar du deg en topptur på fjellet som mange gjør hvert eneste år, så utsetter du deg for betydelig mengder med stråling fra jorden.
Ja, det kommer stråling fra kjernekraftverk, men når vi snakker om stråling så må vi også snakke om det i en sammenheng, ikke ta det ut av kontekst.
Myte - Kjernekraft produserer mye radioaktivt avfall.
Alt avfall fra Sveitsiske kjernekraftverk, får plass på en håndballbane. Grunnen til at man får avfall er fordi med dagens teknologi, så klarer man bare å ta ut 5% av energien. 95% av energien er altså ikke utnyttet.
99% av strålingen fins i kun 10,5% av materialet, så nesten 90% av avfallet inneholder nesten ingen stråling, og etter 40 år er det bare en promille stråling igjen i det materialet som tas ut av en reaktor.
Når generasjon 4 reaktorer er utviklet i fremtiden, så vil disse kunne utnytte nesten all resterende energi som finnes i dette avfall, så ingen vil naturlig nok kvitte seg med avfallet, da det inneholder enorme verdier.
Frem til 2018 hadde Sveits produsert 2667 Twh, tilsvarende ca 20 år med Norsk kraftproduksjon. Med Gen 4 reaktorer hadde de kunnet produsere over 100 tusen Twh og avfallet hadde man kunne lagret i en tønne.
Til sammenligning, så ville ikke et rotorblad fra en vindmølle fått plass på dette lageret, uten at den måtte males opp. Med dagens prognoser så vil avfall fra vind og sol energi tilsvare 45 millioner tonn med avfall i 2050.
Også miljøkonsekvensene er betydelig større med sol og vindkraft. Enorme mengder sjeldne mineraler kreves for å bygge en vindmølle. Disse materialene kreves det igjen enorme ødeleggelser og menneskelige lidelser for å at ut av jorden, men dette snakker vi ikke om. Mengden uran som benyttes av et kjernekraftverk er ikke i nærheten av den mengde mineraler som trengs for sol og vind.
Myte - Kjernekraft er ikke en fornybar energikilde
Kjernekraft regnes ikke som fornybar fordi den forbruker en begrenset vare i produksjon av energi, på samme måte som kull og gass.
Men dette er snart en feil påstand. Det siger ca 16 tusen tonn uran ut i havet fra jordens kjerne hvert år. Dette har nå forskere funnet en måte å ta ut av havet.
Når dette da kan utnyttes i kraftverkene så vil vi i praksis ha en uendelig kilde til energi fra havet, på samme måte som vi får fra vann, vind og sol.
Hvorfor er det ikke kjernekraft som er Norges nye industri eventyr?
Når kjernekraft tar færre menneskeliv, slipper ut ubetydelig mengde stråling, produserer betydelig mindre mengde avfall enn andre energi kilder, krever mindre av kloden, og nå også må kunne sies å være fornybar?
I tillegg har Norge flere andre fordeler ved å ta i bruk kjernekraft. Norge er ikke utsatt for jordskjelv og tsunami, og Norge har en trygg og stabil demokratisk ledelse.
Det eneste Norge mangler er kompetanse. Det hadde vi heller ikke da vi begynte oljeeventyret, men nå er Norske oljearbeidere blant verdens beste innenfor sitt fag. I tillegg så har vi tilgang på store mengder thorium nede i Telemark.
En tilsvarende kule med thorium inneholder nok energi til dekke hele energibehovet til en person i 80 år.
I den grad det er noe som taler i mot kjernekraft så er det byggekostnader, men også her kan man argumentere for at det vi lønne seg på lang sikt.
De kjernekraftverkene som bygges i dag har en estimert levetid på 80 år, noen opp mot 100. De nedbetales ofte i løpet av 25 år, men her er det viktig å si at de tjener penger i perioden frem til de er nedbetalt også, men tenk på hva de genererer av verdi de resterende 55-75 årene?
For meg blir det helt absurd at vi ikke engang er villige til å snakke om dette, når vi ser hvilken energi situasjon Europa har satt seg selv i. Svenskene har besluttet å gå for kjernekraft, Finnland har akkurat bygget, mens vi tror at Norge skal ha suksess med Havvind?
Jeg vil påstå at noen ikke forteller hele sannheten når de mener at havvind skal bli et industrieventyr.
I Norge vil det aldri kunne bli økonomisk bærekraftig. Der Norge skal bygge havvind, så blåser det samtidig som det blåser hos England, Danmark og Nederland. Altså vil ikke kraften ha noen verdi, for da er det for mye billig kraft i systemet.
Men hva når det ikke blåser? Vindkraft, og sol, krever betydelig systemkostnader. Dette betyr at man må ha tilsvarende kraftmengde fra regulerbare kilder som det man investerer i vind og sol. Det er ingen som vil akseptere å ha strøm kun når det blåser?
Sagt med andre ord, vindkraft kan aldri bli billig nok sammenlignet med regulerbare kilder. Hvorfor er strøm “støtten” vi nå får fra staten satt til å dekke en prosentandel (nå 90%) over 70øre pr.kwh?
Svaret er enkelt, estimert produksjonskostnad for vindenergi er på 69øre, vann derimot er på 15øre.