Hvilken religion vi tilhører, eller hvilken gud vi ender opp med å tro på, handler i all hovedsak om hvor vi blir født og/eller hvem foreldrene våre er.
Hvordan vi praktisere vår tro, vil også med overhengende sannsynlighet formes av dette.
I Norge er vi vernet av Grunnlovens §16, og EMK Artikkel 9 som sørger for at vi fritt kan utøve vår egen tro, med ett vesentlig unntak som tydelig defineres i menneskerettskonvensjonen.
"Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter"
Loven verner oss med andre ord kun så lenge vi oppfører oss og våre “religiøse” handlinger ikke bryter andres rettigheter og frihet.
Dette forteller oss noe veldig viktig i et demokratisk samfunn. Uavhengig av hva vi måtte tro eller være overbevist over, så vil aldri de religiøse skriftene eller hvordan vi tolker det som står i disse bøkene, på noe nivå, gi oss anledning til å utføre handlinger som strider mot våre demokratiske lover.
Ytringsfriheten er også vernet i Grunnloven §100 samt EMK Artikkel 10. Mange mener at denne rettigheten nå er under et massivt press. Det kan vi jo skjønne når vi leser i media at noen ønsker å forby "negativ" ytring av blant annet religiøs praksis og sin religion.
Historisk sett så har friheten til å ytre seg stått veldig sterkt hos oss i Norge.
Så sterkt at alle de 112 eidsvollmennene i 1814 enstemmig vedtok grunnlovsforslaget uten debatt.
Vi ser stadig at rettigheten til fri tro kommer i konflikt med rettigheten til å ytre seg. Når noen da velger å heve seg over Norsk lov og opptre etter egne opplevde lover nedfelt i over 1000 år gamle bøker, og til tider ekstreme tolkninger av disse, må det være aksept for at man reagerer.
Ytringsfriheten er selve bærebjelken i et demokratisk samfunn, det er friheten til å si det vi mener uten bli straffet for det, som har formet de livene vi lever i den vestlige verden i dag.
Det er med stor sannsynlighet også ytringsfriheten som har gjort at kristendommen her til lands har valgt å følge med i tiden og tilpasse religionen i takt med samfunnets utvikling.
Forfatterene av disse bøkene tok utgangspunkt i hvordan verden så ut på den tiden den ble skrevet og hadde ingen forutsetning for å kunne diktere hvordan Sandefjord og sandefjordinger skulle leve sine liv 1500 til 2000 år etter.
Hadde de visst, så må vi kunne forvente at de oppgraderte kommunikasjonsmedie sitt til noe annet enn steintavler og kom med oppdatert informasjon det var mulig å forholde seg til.
Personlig så har ikke jeg den sterke troen, men jeg respekterer at andre har det. Jeg har ingen innvendinger til at religiøse bøker gir de som tror, en form for veiledning i deres liv, men da må vi kunne forvente den samme respekten for at andre lever sine liv etter en annen bok.
Boken majoriteten av innbyggerne i dette landet respekterer og stiller seg bak når det kommer til hva man kan og ikke kan, er utvilsomt Norges Lover.
Dette er en bok vi har “skrevet” i fellesskap. Fordelen med denne boken er at den kontinuerlig evalueres, og tilpasses etter hvordan samfunnet og felleskapets behov endrer seg. Er man uenig i noe som står der, så har alle anledning til å foreslå endringer.
I denne boken står det heller ikke noe sted at jeg er forpliktet til å kaste stein eller gå til angrep på de som har en annen mening enn meg, eller de som jobber for å beskytte de som ytrer seg. Men det står tydelig at jeg har lov til å ytre det jeg mener uten at jeg skal kunne bli straffet for det.
Dersom noen skulle bli fornærmet over det jeg eller andre sier eller skriver, så si gjerne i fra. En god diskusjon og konstruktiv dialog, kan kun gjøre oss alle mer opplyste.
Men jeg tolererer ikke at noen tyr til vold, kaster stein, eller at barna deres blir oppfordret til å kaste stein, uansett hva boken formaner til å gjøre, for her til lands så gjør vi bare ikke sånn!
Hvis det er vanskelig å forstå eller akseptere, så er min anstendige oppfordring og ta kontakt med en leder i et trossamfunn, slik at de kan fortelle hva som forventes av en innbygger i et demokratisk og fritt samfunn.
Gir han sin støtte til en oppførsel der det er greit å kaste stein og angripe politi og borgere, ja da har vi et alvorlig sammfunnsproblem som kun “min” bok kan løse.