Ferjedrift, fakta og ansvarlige valg

I Sandefjords Blads artikkel der Venstre og Sunde har tatt stilling til videre ferjedrift, er det positivt at et parti tydeliggjør sitt standpunkt. Samtidig er jeg mer usikker på om fremstillingen av faktagrunnlaget gir et korrekt og helhetlig bilde av saken.

Venstres Sunde hevder at ferjen i praksis representerer en lekkasje fra det lokale næringslivet, at reisende legger igjen begrensede verdier i byen, og at det meste av overskuddet går ut av Sandefjord. Det siste er riktig, men det er bare én del av bildet.

Menon rapportene, som kommunen selv har bestilt, viser at fergedriften fra indre havn årlig gir rundt 130 millioner kroner i lokal omsetning, om lag 27 millioner kroner i lokal verdiskaping og rundt 60 arbeidsplasser i handel, servering, transport og hos lokale leverandører. I tillegg så har Color Line har om lag 350–370 arbeidsplasser knyttet til virksomheten i Sandefjord og Sandefjord kommune har betydelige havne- og skatteinntekter. Dette er dokumenterte ringvirkninger, ikke antagelser.

Ja, rederienes overskudd går ikke inn i kommunekassen. Det gjør heller ikke overskuddet fra andre private bedrifter i byen. Likevel er det få som vil hevde at arbeidsplasser, aktivitet og lokal verdiskaping dermed er uten betydning.

Menon er også tydelige på at dersom ferjen flyttes til en annen havn, vil mesteparten av aktiviteten følge med ferjen og ikke bli igjen i Sandefjord. Det betyr at byen risikerer å gi slipp på stabile og dokumenterte inntekter, i bytte mot mer usikre og langsiktige gevinster knyttet til mulig byutvikling.

Å si nei til videre ferjedrift er heller ikke et nøytralt grep. Det innebærer at Sandefjord frasier seg mottaksplikten og dermed rollen som åpen fergehavn. Da stenges døren for fergetrafikk i indre havn, ikke midlertidig, men permanent. Konsekvensen kan være at ferger, arbeidsplasser og maritim kompetanse flyttes til andre byer. Mottaksplikten er derfor ikke et juridisk hinder, men et prinsipielt valg om hvilken rolle Sandefjord skal ha som sjøfartsby.

Forslag om å flytte ferjen til Thorøya fremstår heller ikke som en realistisk løsning. Selv med dypvannskai mangler området nødvendig areal og infrastruktur for moderne ferjedrift, inkludert terminalområder, trafikkløsninger, sikkerhetssoner og kollektivtilkobling. En slik flytting vil kreve omfattende inngrep og skape nye konflikter knyttet til trafikk, støy og nærmiljø.

Når Kilgata prosjektene ferdigstilles, Carlsenkvartalet er fullt utbygd og området ved Stub oppgradert, samtidig som det arbeides med utvikling av Tivolitomta, har Sandefjord allerede levert betydelig byutvikling i sjønære områder. Er det da ikke fornuftig å først fullføre og høste erfaringene fra disse prosjektene, før man bruker byutvikling som begrunnelse for å avvikle ferjedriften?

Å sette byutvikling opp mot ferjedrift er et falskt valg. Vi kan både utvikle byen videre og samtidig beholde en forutsigbar og ansvarlig sjøfartsrolle. God byutvikling handler om kvalitet, helhet og langsiktighet, ikke om å rive opp fungerende strukturer før reelle alternativer er på plass.

Dette er derfor ikke et spørsmål om å være for eller imot byutvikling. Det er et spørsmål om å ta beslutninger basert på fakta, helhet og økonomisk ansvar. Da holder det ikke bare å se på hvor overskuddet havner, vi må også se på hva Sandefjord faktisk sitter igjen med.