top of page
Forfatterens bildeJørgen Sandtorv

Å se "Rødt" kan ikke være løsningen

Nå er det så store forskjeller at det må “krisegrep” til om vi skal tro Odd Harry Jørvum Svendsen sitt innlegg i Sandefjord Blad 9.mars . Selv om Rødt og resten av venstresiden har fått etablert ett narrativ som gjør at mange deler deres bekymring, så reagerer jeg på dommedagsprofetiene som fremmes.


Ja, det er utfordrende økonomisk for mange for tiden, men at noen tjener mer, eller har mer formue kan ikke pekes på som årsaken til at vi står i denne situasjonen.


Norge er ett land med særdeles små forskjeller sammenlignet med andre land. Det at 1% av innbyggerne sitter på store formuer, betyr at vi har noen ytterst få rike. Disse få trenger vi, det er de som står for den største verdiskapningen her til lands, og sørger for at en betydelig andel av oss har en jobb å gå til. Det blir helt urimelig å inkludere disse når vi skal diskutere forskjeller. Forskjellen mellom de resterende 99% er derimot av minimal betydning og det er evt her vi må ta utgangspunkt om vi ønsker å diskutere. Men venstresiden velger konsekvent å ta med alle for da mener de at det er hold i teorien deres. Det er ikke sånn at de “fattige” får mer om vi “tar de rike”.


Jeg blir litt skremt av løsningene som fremmes, da disse virker særs lite gjennomtenkte og svært kortsiktige.


Nå skal ikke dette være en flyktninger diskusjon, men vi kommer ikke utenom at jo fler flyktninger vi ikke klarer å integrere, jo større forskjeller vil vi se fremover. Jo fler flyktninger vi tar imot jo mer press får vi på et alt presset boligmarked. Spørsmålet som venstresiden aldri vil snakke om er da om vi heller bør hjelpe flyktningene i nærområdene - fremfor å ta flere hit - før vi klarer å ivareta de som alt er kommet.


Jeg er enig med Odd Harry Jørvum Svendsen i det han skriver her:


“Det skal ikke være slik at de med best råd skal ha bedre tilgang til ulike velferdstjenester. Vi bor i Norge, her skal alle ha like muligheter for å ivareta akseptable levekår.”


Løsningen er ikke da å begrense privates mulighet til å bidra med velferdstjenester. Det å benytte private aktører vil både øke kapasiteten for de som trenger det, og ikke minst så vil tilbudet være likt for alle og kvaliteten vil øke. Ikke slik Odd Harry Jørvum Svendsen fremstiller det med at grupper i samfunnet vil få mindre tilgang på disse tjenestene.


Odd Harry Jørvum Svendsen vil “øke lønninger og tilby økonomisk støtte til husholdninger som sliter”.


Har Odd Harry Jørvum Svendsen tatt inn over seg hva som vil skje dersom fellesskapet skal løfte alle sin evne til økt kjøpekraft? Inflasjonen vil øke, renta vil øke, og fagorganisasjonene vil kreve dette kompensert i lønnsforhandlingene. Konsekvensen vil da være at de som fikk økonomisk støtte i første runde, er nå tilbake i en situasjon der de igjen vil trenge mer i økonomisk støtte. Den snøballen vil da bare fortsette å rulle. Dette kan neppe anses som en bærekraftig løsning?


Derimot så må vi effektivisere byråkratiet, ved blant annet å avvikle fylkeskommunen. Fylkeskommunen har utspilt sin rolle som forvaltningsorgan. Kommunene er blitt så profesjonelle at de vil være i stand til å overta de oppgavene som i dag er lagt på fylkeskommunen. Det ville spart samfunnet for enorme summer, og frigitt mange til jobber der vi trenger flere folk i årene som kommer.


Videre må vi sørge for at vi kutter betydelig i den ekstraskatten staten pålegger innbyggerne i form av avgifter og moms på feks kommunale avgifter. Helt urimelig tilleggsskatt som må kreves inn fordi staten ikke klarer å drive effektivt.


Men Rødt og Odd Harry Jørvum Svendsen tenker at løsningen er å kreve inn mer i skatt fra de “rike”. Der er dagens regjering alt er godt i gang, og vi ser konsekvensen. De man prøver “å ta”, de reiser til Sveits og tar med seg sine formuer og investeringsvilje.


De aller fleste forstår at vi må alle bidra til samfunnets felleskap om vi ønsker å opprettholde velferdstaten. Det er ingen som ikke aksepterer at de må bidra etter evne, så lenge de opplever en viss rettferdighet i samfunnskontrakten, men ingen vil “tas”.


Vi må tilrettelegge for gode rammebetingelser, forutsigbarhet og respekt for de som skaper verdier. Vi kan ikke bare dele ut "kake" slik venstresiden vil, noen må bake kaken. Først da vil det bli mer til alle selv om noen få fortsatt vi få mest. Det må vi akseptere om vi ønsker å leve i et velferdssamfunn der mulighetene tross alt er lik for de aller aller fleste.

40 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Komentáře


bottom of page