Utenrikspolitisk stortingsvalg

Årets stortingsvalg burde handlet om norske velgeres hverdag: strømpriser, skatter, helsevesen og trygghet i gatene. Men det ville ikke vært vinnersaker for venstresiden når status var dyrtid, lange helsekøer og økende ungdomskriminalitet. Venstresiden trengte å mobilisere, så hva kunne være bedre enn å flytte fokuset over på en tragisk krig. Gaza, en konflikt tusenvis av kilometer unna, ble en av valgkampens største tema. Det er nesten absurd at en utenrikspolitisk konflikt blir brukt til å tegne opp skillelinjer i norsk innenrikspolitikk.

Dette tjente dem både velgere og sakseierskap, så også flertall etter valget. Man kan spørre seg om det var en god strategi, eller en trussel for demokratiet? Gaza-konflikten ga partier som Rødt, SV og MDG en perfekt anledning til å fremstå «radikale» og «moralske»

Det er få om ingen, som ikke har sympati for det som skjer i krig, og vi skal ha medfølelse for de enorme lidelsene som rammer sivile. Men dette er en tragedie som skjer på et annet kontinent, det har i utgangspunktet veldig lite med et norsk stortingsvalg å gjøre Det må være lov å stille spørsmål om hvorfor en rekke partier valgte akkurat denne konflikten som sin toppsak i valgkampen.

Vi vil neppe finne noen fellende beviser for at denne saken ble brukt strategisk for å mobilisere ideologiske velgere, og fra minoritetsgrupper, men det finnes en rekke indikasjoner og eksempler.

Det ble gjennomført målrettet mobilisering i moskeer, partiprofiler som frontet “fritt Palestina” som prioritet i valgkampen, eksplisitte krav om at oljefondet må selge seg ut av Israelske selskaper. Ikke minst så valgte regjeringen å anerkjenne Palestina som egen stat. Totalt sett så var det sterke incentiver for partiene å holde høyt søkelys på dette i valgkampen, ikke minst for å få fokus vekk fra de nasjonale utfordringene.

Neste spørsmål blir jo da om disse partiene er genuint opptatt av stå opp for ofre i krig eller om det ligger en ideologisk årsak bak. For hvis krig og humane lidelser er hovedfokuset, hvorfor ble det ikke snakket om kanskje den verste humanitære katastrofen akkurat nå, konflikten i Sudan, som FN beskriver som “verre enn Syria”, eller borgerkrigen i Kongo, krigen i Jemen, militærkuppet i Myanmar. Alle disse konfliktene påfører befolkningen minst like store lidelser, om ikke mer enn det vi ser på Gaza.

Det blir spekulasjoner, men det er helt klart ikke like stor oppmerksomhet rundt de konfliktene - i hvert fall ikke i media - så de ville neppe frembrakt like stor velgervilje. Samtidig så appellerer de ikke i like stor grad til ideologien til venstresiden som kan kombineres med antirasistisk retorikk, antikolonialisme og motstand mot imperialisme. Gaza passer perfekt inn i deres narrativ, så det er liten tvil om at det handler mer om politisk strategi og identitetspolitikk og mindre om humanitære hensyn.

Det er ingen uenighet om at det finnes en rekke hendelser ute i verden vi helt klart skal ta avstand fra, men at en valgkampsak - vi som nasjon ikke har noen forutsetninger for løse, - skulle få overskygge de store nasjonale utfordringene vi står ovenfor, må kunne sies å være et skudd for baugen for demokratiet. Partier som påstår at “høyresiden” driver med stigmatisering, polarisering og svekkelse av fellesskapet, bør ta en kikk i speilet, for mer “skitten” valgkamp enn denne, skal man lete lenge etter.