Klimakutt måles i resultater – ikke retorikk

Kristine Slettholm fra AUF svarer på mitt innlegg med store ord om ansvar, rettferdighet og fremtidstro. Men svarer AUF lederen egentlig ut det jeg problematiserte?

Utgangspunktet var min mistillit til at vi, uten kost/nytte analyse, aksepterer at våre ministre reiser til klimakonferanser, hvor resultatet kun er høyere mål, men aldri noen plan for gjennomføring.

Flere ledere i Europa kritiserer nå klima­politikkens kostnader. Macron ber om pause, Draghis rapport advarer, og industriledere sier alle det samme; «Det grønne skiftet har ødelagt Europeisk industri og mulighetene for økonomisk vekst».

Den økonomiske veksten i Europa er nå lavere enn feks Kina og India, samt USA

Når Norge da står for 0,1% av det globale utslippet mens Kina og India står for over 30%, så er det uansvarlig å vifte med parisavtalen og det at Espen Barth Eide har en "Pinky swear" med noen i EU.

Det må ligge en realisme i politikken. Så har jeg forståelse for at ledende politikere higer etter å imponere internasjonalt – i et håp om å skape seg en karriere etter politikken – men det å bruke nasjonens fremtid i potten for å score politisk goodwill, fremstår rimelig usmakelig.

Derfor mitt poeng om at Norge bidrar – i aller høyeste grad – til klimakutt. Men vi bidrar nå til at det kuttes globalt via våre leveranser av gass. Som - AUF har et landsmøte vedtak på å avvikle innen 2035!

Etter Arbeiderpartiet overtok styringen i 2021, kan det kun vises til en svak nedgang i nasjonale kutt, så det er feil når AUF påståer at Arbeiderpartiet bygger ny grønn industri, at dette skal skape arbeidsplasser og omstille oss vekk fra oljen. Senest denne uken kunne SSB fortelle at arbeidsledigheten er på vei opp.

Det eneste AP har klart, er å skape et næringsliv fullt av kortsiktige gribber, som mener de skal løse alle fremtidige problemer, men da må staten subsidiere.

Disse PowerPoint-presentasjonene går rett hjem på Youngstorget.

AP med LO i ryggen kaster nå titalls milliarder av felleskapet penger på ulønnsomme prosjekter.

Er det noe sosialistene kan så er det å bruke andres penger, så ja FrP snakker om kostnader.

Vi er opptatt av at vi skal behandle felleskapets ressurser med respekt, og sørge for at hver krone som benyttes gir mest mulig verdi tilbake til nasjonens innbyggere. Det er tross alt deres penger vi snakker om her.

AP skryter av «gratis» SFO og «gratis» barnehage. Men er det egentlig gratis? Er det ikke skattefinansiert?

Det siste tiltaket i rekken fra klima og miljø ministeren er en plan om massivt kjøp av klimakvoter, i et desperat forsøk på å pynte på et regnskap alle forstår ikke lar seg gjennomføre.

Det er omtrent lik «lek med tall» som det som ligger bak «opprinnelsesgaranti for strøm». Internasjonale selskaper kan nå "kjøpe" ren Norsk kraft for å pynte på sine utslippstall, noe som tvinger Norske kommuner til å gjøre det samme, med eneste resultat at garanti strøm koster mer.

Alle vet at strømmen tar korteste vei. Så uansett om vi vil eller ikke så bruker vi i Norge strømmen som produseres nærmest oss. Altså Norsk ren vannkraft.

Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er at vi har tillit til at det private næringslivet vil omstille seg selv helt fint uten vår innblanding.

Næringslivet er helt med på at de må ta sin del av ansvaret for å få ned utslippet, men da må de ha gode rammevilkår og forutsigbarhet. Det er ingen lenger som tør å satse på langsiktige investeringer, med risikoen for at et parti på venstresiden kommer med et urimelig skattekrav.

Da ender vi der vi er nå, at felleskapets midler sløse på ulønnsomme prosjekter som aldri blir noe av.

Så AP tar ikke ansvar som AUF representanten påstår. AP tok ansvar i årene etter krigen, det skal de ha. Det eneste dagens AP må ta ansvaret for, er å rasere norskeid næringsliv og grunnlaget for nasjonal vekst.

Så jeg avslutter med samme påstand som i forrige innlegg:

Tiltakene som innføres bør gi mest kutt pr. krone som benyttes, uavhengig av hvor kuttene gjennomføres.