Hvor er foreldrene?

Jeg kan være enig i at det er trist slik Bjørn Orerød tar til orde for i avisen , rundt at flere unge ikke har noe sted å gjøre av seg på fredager og lørdager. Men jeg er uenig i løsningen han skisserer om at kommunen må opprette et tilbud slik han etterspør i sin interpellasjon til Kommunestyre. Hva i så fall med søndager? Kommunen bruker betydelige ressurser på tilbud til de unge, men omsorgen og ansvaret for disse barna ligger da unektelig på foreldrene?

Hvis det ikke er noe alternativ at barna kan være hjemme, så har de jo ikke en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Da er det en sak for barnevernet. Som kommune har vi et ansvar for å sikre at det ikke er en svikt i omsorgen ovenfor barna. Virkemiddelet vi har for å sikre at det ikke foregår omsorgssvikt, ligger på barnevernstjenesten. Er det en bekymring for at enkelte barn ikke får den omsorgen de har krav på så har vi et ansvar for å rette vår bekymring dit, slik at de kan undersøke forholdene. Dersom det viser seg at omsorgen ikke er tilfredsstillende så er det opp til barnevernstjenesten å finne riktig tiltak som ivaretar disse barna.

Det kan godt være at et av de tiltakene vil være å etablere et tilbud i helgene. Men gitt at det i saken påpekes at det nettopp er disse dagene - fordi det ikke er et offentlig tiltak - så lider disse ungdommene, betyr det i praksis at dersom det ikke hadde vært et tiltak tilgjengelig de andre dagene i uken så ville situasjonen for disse barna vært enda mer alvorlig?

Konklusjonen må jo da være at disse barna ikke har en trygg omsorgssituasjon i hjemmet, og at det da er kritikkverdig dersom verken ungdomstjenesten eller Bjørn Orerød har meldt sin bekymring til barnevernet, gitt at de vet hvem dette gjelder?

Det er ikke sånn at vi som kommune kan slå oss til ro med at ungdomsklubber ivaretar omsorgsbehovet for barn som ikke får dette behovet dekket i hjemmet. Da er det underliggende problemer som må løses, og det løses ikke ved å etablere enda ett tiltak som i ytterste konsekvens er med på å “sminke” et underliggende og alvorlig problem. Hvis det å være “hjemme” ikke er et alternativ for disse unge, så er det pr definisjon en svikt i omsorgen, og en sak for de vi har gitt ett delegert ansvar til for å verne barna i kommunen.

Så stiller jeg spørsmål ved Orerød sin påstand om at “dersom man er tilstrekkelig kald og sulten så er det lettere å finne på noe kriminelt” - underforstått at vi har flere titalls potensielt kriminelle barn gående fritt i samfunnet? Er ikke det veldig stigmatiserende? Det understøtter i så fall min påstand om at disse barna ikke har en tilfredsstillende omsorgssituasjon og da er det barnevernet sitt ansvar å undersøke.

Det er foreldre som har ansvaret for å gi barn god og trygg omsorg. Det er ikke et kommunalt ansvar å ivareta dette, kommunens ansvar er å legge til rette for aktiviteter på fritiden, noe vi som kommune bruker betydelige ressurser på. Men det kan ikke være et kommunalt ansvar å sørge for at barn - som har et hjem og foreldre - får mat og et varmt sted å være i kommunal regi.