Vi nærmer oss raskt 1. mai. En dag som etter forslag fra fagbevegelsen i USA i 1890 ble innført som en internasjonal demonstrasjonsdag. Norge var rask etter med å følge opp.
Arbeiderenes internasjonale kampdag ble fort i Norge gjort til den såkalte arbeiderklassens demonstrasjonsdag til fremme av sosialistisk politikk fra fagbevegelse og politiske partier på venstresiden.
En av de mest markerte sanger som blir sunget unisont blant arrangører av demonstrasjoner denne dagen er Internasjonalen, eller på norsk, «Så samles vi på hvalen».
Det tredje verset i sangen starter med:
«Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned. Og fri for plikt den rike føyes, mens ringhets rett ei kjenner sted. Lenge nok har vi ligget i støvet: Vi stiller frihets krav mot rov. Mot alle retten skal bli øvet, slik vil vi ha vårt samfunns lov.»
En kan undres over hva den såkalte velferdsstaten basert på teksten i sangen har ført til. Vi opplever et skattetrykk i form av formueskatt på vårt næringsliv som virkelig setter verdiskaping og arbeidsplasser i fare. Det kan virke som om målet er en rik stat med et fattig folk. Samtidig med dette aksepterer arbeiderklassen lover og forordninger vedtatt av den Europeiske Union uten motstand.
Som lokalpolitiker i Sandefjord får jeg til stadighet meldinger om private næringsdrivende som må tappe sine bedrifter for verdier for å klare skatteetatens krav til formueskatt. Om dette fortsetter fremover er verdiskapning og dermed arbeidsplasser i privat sektor en saga blott.
Flytt til Sveits eller flytt på gård. Landbruket er Skatte-Norges siste skjulested.
Dette skriver finansavisen i en artikkel fra 16. februar. Er det virkelig slik at finansminister Vedum har skjermet landbruket, og dermed innført en forskjellsbehandling i norsk næringsliv? Landbruket er viktig for norsk matproduksjon og norsk kulturlandskap, men øvrig næringsliv er jammen viktig for verdiskapning og sysselsetting innen industri og øvrig tjenesteproduksjon. En kan godt forstå at landets mest formuende næringslivsledere velger Sveits.
Dagens regler sier sitt. Formues skattesatsen er for tiden 1 pst for formue som overstiger kr 1,7 millioner og opptil kr 20 mill. For formue over 20 millioner, er satsen 1,1 pst. Mange eiere av bedrifter må ta ut midler av selskapet for å dekke formuesskatten, effektiv skattesats på utbytte er 37,84 pst. Dersom eier må finansiere formuesskatt på kr 200 000, må eier ta ut kr 321 750 i utbytte for å sitte igjen med kr 200 000 etter at utbytteskatten er betalt.
Asker kommune har vedtatt at en skal se på konsekvensene at å redusere litt på den andel av formueskatten som tilfaller kommunen. Dette for å forsøke å få til økt vekst og verdiskapning. Asker kommune er en «rik» skattekommune med skatteinntekter godt over landsgjennomsnitt. Det er ikke tilfellet for Sandefjord Kommune. Inntektssystemet til kommunene fra staten ville ramme Sandefjord hardere enn Asker. Det norske system for inntekstutjevning kommunene imellom er for komplisert til å forklare i et leserbrev.
Skal verdiskapning skje i privat sektor, dette for å finansiere offentlig sektor, må det bli et mer rettferdig skattesystem i landet vårt, samtidig som statlig sektor må effektiviseres for å oppnå store besparelser.
Sandefjord FrP synger gjerne første linje i Internasjonalen på norsk, og står støtt i partiets hovedmål:
«En sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Vi har stor respekt for det enkelte menneskets rett til å bestemme over eget liv og økonomi. Fremskrittspartiet vil at folk skal få beholde mer av sine egne penger, og kjemper derfor for lavere skatter og avgifter»
Vidar Andersen
Lokallagsleder
Sandefjord FrP