I mitt innlegg så vil jeg dele noen betraktninger om hvordan det norske energi "imperiet" er bygget opp. For i denne bransjen så dreier det seg om enorme summer penger. Jeg vil bruke Skagerak Energi AS som eksempel, de fleste i denne regionen har hørt om Skagerak Energi AS.
Skagerak Energi AS er som navnet røper et aksjeselskap, det betyr at det er aksjonærene som eier selskapet. Aksjonærene i et aksjeselskap har visse rettigheter og ansvarsområder i forhold til selskapet. Dette kan inkludere retten til å motta utbytte av selskapets overskudd, stemmerett på generalforsamlinger, og rett til å bli informert om selskapets virksomhet og økonomiske situasjon. Aksjonærene kan også ha ansvar for å velge styremedlemmer og godkjenne viktige beslutninger som påvirker selskapet.
Skagerak Energi AS har følgende aksjonærer:
Statkraft Industrial Holding AS 34%
Statkraft Industrial Holding AS 32,6%
Skien Kommune 15.21%
Porsgrunn Kommune 14,83%
Bamble Kommune 3.33%
Hvem er Statkraft?
Statkraft er et norsk statseid selskap og er derfor eid av den norske staten. Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og er engasjert i produksjon, handel, og utvikling av vannkraft, vindkraft, solkraft og gasskraftanlegg.
Skagerak Energi AS har altså 100% offentlig eierskap og resultat etter skatt i 2022 ble 2195 millioner kroner, mot 1886 millioner kroner i 2021. Konsernstyret foreslo at 1139 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne (stat og kommuner). Dette har vi som forbrukere betalt inn via strømregningen, det er ikke vanskelig å se at salgsprisen for strøm var langt høyere enn kostnaden for produksjonen, noe vi alle la godt merke til i 2022. Det offentlige tjener grovt med penger og jeg velger og se på det som en ekstra beskatning.
Kunne dette vært penger som ble benyttet til økt utvikling av strømnettet og økt kraftproduksjon i vårt distrikt?
Jeg tenker ja, men blir møtt med at det er Lede AS som har ansvaret for strømnettet, både utvikling og vedlikehold. Derfor har vi fått høre at nettleien må økes fordi belastningen i nettet må fordeles og vedlikeholdet har økt. Greit nok tenker de fleste, men blir vi som innbyggere offer for en selskapsstruktur på noe av det vi trenger mest, nemlig energi?
Lede AS eies av Skagerak Energi AS med 100% eierskap, som igjen eies 100% av kommuner og stat.
Strålende løsning eller urealistisk eventyr?
Så til innlegget fra Truls Vasvik Stortingsrepresentant for AP og Arild Theimann fylkesrepresentant for AP i SB den 22. februar 2024 ett mageplask av et innlegg etter mitt syn, et innlegg som ikke forteller sannhet.
At Norge ikke har nødvendig erfaring og kompetanse og at det vil ta flere tiår er jo tull og direkte feil. Norge har bygget og driftet fire forskningsreaktorer. Det jobber mange hundrede mennesker på Institutt for energiteknikk (IFE), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det utdannes nå også 40 studenter årlig i fagene kjernefysikk og kjernekjemi. Norge kan ha kjernekraft på plass om 10-15 år med politisk vilje. Sverige, Polen og Canada skal etablere mange SMR innen 2035. Det pågår også omfattende arbeid i EU for å akselerere utbyggingen av SMR i Europa. Norge er invitert til å være med i prosessen.
Spørsmålet blir jo hvorfor det er så liten vilje til å bli med på prosessen? Kan det være økonomisk grunner? Frykter staten tap av inntekter fordi markedet vil endres?
Teknologien finnes ikke?
Teknologien finnes den, det skal bygges små modulære reaktorer (SMR) basert på eksisterende lettvannsteknologi. Norsk Kjernekraft AS er ekstremt tydelig på at de ikke skal ha statlige subsidier, så hvorfor blir det brukt som motargument av AP sine representanter? Norge må allerede bygge deponi for sitt eksisterende avfall. I tillegg har faktisk Halden sagt at de er villig til å ta hånd om avfallet, så heller ikke det er riktig i dette innlegget. Så vil jeg legge til at Russland står kun for 5% av verdens Uran- produksjon og det finnes rikelig av dette i verden.
Videre så skrives det at vannkraften er energiens rockestjerne. Det er jeg helt enig i, men det er jo ikke nok! De siste 10-20 år så har vi hørt om klimaendringer og hva som skal til for å redde jorden. Så det politiske flertall i Norge og deler av verden har vridd mye over på elektrifisering, uten særlig tanke på det økte energibehovet det har skapt og fortsatt skaper.
Videre så hevder skribentene at modernisering av eksisterende vannkraft, energieffektivisering og investeringer i sol- og vindkraft til havs og på land virker som en mye mer realistisk vei å gå.
Tja, er det egentlig det?
Vil det dekke det fremtidige behovet vi har i Norge, vil det gi stabil kraftforsyning gjennom hele året, vil vi ha stabile og lave priser til innbyggere? Vi bor i et land som gjør oss ekstremt avhengig av energi. Og hvorfor har ikke moderniseringen av eksisterende vannkraft satt fart for lenge siden? Man kan ikke hevde mangel på penger når vi ser hvor mye som betales i utbytte til eiere.
Hvorfor skal vi bygge ned norsk natur med vindmøller og store areal skal dekkes med solceller når vi kan se nærmere på bruk av kjernekraft og små modulære reaktorer (SMR)?
Så hva er små modulære reaktorer?
SMR-er betydelig mindre enn tradisjonelle kjernekraftverk, både når det gjelder fysisk størrelse og installert effekt. Dette gjør dem mer skalerbare og kan potensielt redusere kostnadene ved bygging og drift. De er designet for å være modulære, noe som betyr at de kan produseres i fabrikker og deretter transporteres til stedet der de skal installeres. Dette kan redusere byggetiden og kostnadene, samt gi fleksibilitet i forhold til å legge til flere enheter etter behov. SMR kan brukes til ulike formål, inkludert strømproduksjon, fjernvarme, desalinisering av vann og produksjon av hydrogen. Denne fleksibiliteten gjør dem attraktive for ulike bruksområder og markeder. Og de er designet med fokus på sikkerhet, inkludert innebygde sikkerhetsfunksjoner og nødprosedyrer for å håndtere uønskede hendelser som ulykker eller nødsituasjoner.
Kan Kjernekraft være løsningen?
Dette kan være en god løsning for å møte fremtidens energibehov samtidig som man reduserer utslippene av klimagasser og øker energisikkerheten. Vi trenger ikke å ofre norsk natur, vi kan sørge for en stabil energiforsyning og stabile priser. Så hvorfor ikke se nærmere på muligheten?
Sandefjord kommune trenger energi, nå ser det tøft ut for nye etableringer av næring i vår kommune. Det får konsekvenser for oss og antall arbeidsplasser. Skien kommune har akkurat godtatt et datasenter. Google har meldt inn behov om effektuttak på formidable 860 megawatt (MW) Det tilsvarer mer enn 5 prosent av Norges samlede strømforbruk. Eller forbruket til en halv million husholdninger.
Så hva venter vi på? La oss se om vi kan bygge dette i Sandefjord? Vi kan dekke energibehovet i Sandefjord og sikre energiforsyningen i vår region ved å se nærmere på kjernekraft. På den måten så blir det kanskje inntekter fra selskapet som kan komme kommunens innbyggere til gode og at ikke kraftoverskuddet fortsetter ene og alene å gå inn i budsjettene til Staten, Bamble. Skien og Porsgrunn.