Kommunalt eiendomsengasjement på Tivolitomta

Sandefjord FrP går inn i behandlingen med en grunnleggende skepsis til modellen som er valgt, en modell vi stemte mot som følge av at vi har stemt mot områdeplanen for Tivolitomta.

Kommunestyret vedtok tidligere i år (mot FrP sine stemmer) at Tivolitomta skal utvikles gjennom et fellesforetak der Sandefjord kommune og en privat samarbeidspartner skal eie 50 prosent hver. Kommunedirektøren legger nå frem forslag til hvordan selskapsstrukturen skal organiseres og hvordan konkurransen om samarbeidspartner skal gjennomføres. Kommunens egen informasjon om prosjektet bekrefter at denne modellen allerede er valgt av kommunestyret.

FrP er skeptisk til kommunens rolle

Sandefjord FrP har prinsipielle innvendinger mot at kommunen skal gå inn som medeier i et eiendomsutviklingsselskap sammen med en privat aktør. Kommunens viktigste oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne og ivareta de oppgavene kommunen er pålagt. Eiendomsutvikling innebærer kommersiell og økonomisk risiko, og FrP mener derfor det er grunn til å stille spørsmål ved om kommunen skal ta denne rollen.

SANDS beskriver selv prosjektet som et prosjekt i skjæringspunktet mellom finansielle og politiske hovedformål. Rapporten peker samtidig på at modellen skal begrense kommunens finansielle og kommersielle eksponering.

Kommunen skal eie halvparten

Den anbefalte modellen innebærer flere selskaper. Sandefjord kommune og den private samarbeidspartneren skal eie 50 prosent hver av Tivolitomta Holding AS. Under dette skal Tivolitomta Eiendom AS eie eiendommene, mens egne selskaper kan opprettes for de forskjellige utbyggingsfeltene og parkeringsanlegget.

SANDS begrunner strukturen blant annet med risikoavgrensning, fleksibilitet ved salg og muligheten for en skattemessig gunstig gjennomføring. Rapporten viser også til at lignende modeller er brukt i andre norske utviklingsprosjekter.

Hva skjer når interessene ikke er de samme?

Et viktig spørsmål er hva som skjer dersom kommunen og den private samarbeidspartneren blir uenige. Med et eierskap på 50 prosent hver må det finnes klare mekanismer for hvordan uenighet og fastlåste situasjoner skal håndteres. Det blir derfor viktig hva som står i den kommende aksjonæravtalen.

SANDS beskriver aksjonæravtalen som det sentrale styringsdokumentet for prosjektet. Rapporten understreker også at når fellesforetaket først er etablert, vil kommunens mulighet til ensidig å endre eller tilpasse gjennomføringen være begrenset av aksjonæravtalen og styringen av selskapet.

Det reiser også et annet prinsipielt spørsmål.

Sandefjord kommune vil ikke bare være eier, for kommunen vil samtidig være offentlig myndighet. SANDS understreker at disse rollene må holdes klart adskilt, og at kommunens myndighetsutøvelse ikke skal påvirkes av eierskapet.

Hva skjer dersom fellesforetakets kommersielle interesser og kommunens vurderinger som offentlig myndighet trekker i forskjellige retninger?

FrP ønsker svar på flere spørsmål

I behandlingen vil Sandefjord FrP blant annet be om nærmere avklaringer rundt følgende spørsmål:

1. Hvilke beslutninger vil fortsatt komme tilbake til politisk behandling etter at fellesforetaket er etablert, og hvilke beslutninger vil ligge til selskapets styre?

2. Hvilke spørsmål må politikerne ta stilling til i aksjonæravtalen før konkurransen om samarbeidspartner lyses ut?

3. Hva er kommunens maksimale økonomiske eksponering? Kan kommunen senere bli bedt om å tilføre ytterligere kapital, gi lån eller stille garantier dersom prosjektet blir dyrere enn planlagt?

4. Hvordan håndteres en situasjon der kommunen og den private samarbeidspartneren blir grunnleggende uenige, når begge eier 50 prosent?

5. Hvordan sikres det at konkurransen gir kommunen en markedsmessig verdi for Tivolitomta, og hvordan vurderes resultatet før kommunen binder seg?

6. Hvilken politisk behandling kreves dersom enkelte av selskapene for de forskjellige utbyggingsfeltene eller kommunens indirekte eierinteresser senere skal selges?

7. Hvordan håndteres en situasjon der fellesforetaket og Sandefjord kommune som offentlig myndighet har ulike interesser?

8. Hva skjer økonomisk dersom kommunen som offentlig myndighet fatter et vedtak som forsinker prosjektet eller reduserer lønnsomheten? Hvem bærer denne risikoen, og kan det utløse krav eller andre mekanismer etter aksjonæravtalen?

9. Hva skjer dersom fellesforetaket ønsker noe som Sandefjord kommune som planmyndighet, bygningsmyndighet eller annen offentlig myndighet ikke vil godkjenne?

   
   

En prinsipiell diskusjon om kommunens rolle

Sandefjord FrPs skepsis handler derfor både om økonomisk risiko og om kommunens prinsipielle rolle.

SANDS peker på flere fordeler ved den foreslåtte modellen. Kommunen kan få tilgang til privat kapital og kompetanse, risikoen kan avgrenses gjennom selskapsstrukturen, og kommunen kan beholde større innflytelse over utviklingen enn ved et rent salg av tomten.

Samtidig innebærer modellen at kommunen går inn i et langsiktig kommersielt samarbeid om eiendomsutvikling. Det er denne rollen Sandefjord FrP er skeptisk til.

For FrP er utgangspunktet at kommunen først og fremst skal konsentrere ressursene og oppmerksomheten om kommunens lovpålagte oppgaver og gode tjenester til innbyggerne. Når kommunen vurderer å ta kommersiell risiko, må både risiko, ansvar, styring og muligheten for å komme seg ut av samarbeidet være tydelig belyst.

Saken skal først behandles i Hovedutvalg for miljø og plansaker 30. september, før den går videre til formannskapet og kommunestyret.

Kommunedirektørens innstilling er at den anbefalte selskapsstrukturen og gjennomføringsmetoden skal legges til grunn for konkurransen, mens utkastet til aksjonæravtale skal behandles i en egen sak før konkurransen lyses ut.

Vi skal behandle saken på vårt gruppemøte mandag 28. september