FrP fikk flertall for et viktig høringssvar for BPA

Dette høringssvaret fremmet Harry Gran (FrP) i møtet i Helse, sosial og omsorg, tirsdag 14. juni 2022. Det ble vedtatt 12-1, et ganske solid flertall der sier; Harry Gran som er leder av utvalget. Han likte høringssvaret som ble vedtatt i Rådet for mennesker med nedsattfunksjonsnedsettelse og fremmet det derfor i utvalget.

Følgende utvalg ble satt for å forbedre BPA ordningen.

Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Unge Funksjonshemmede, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbunds Ungdom, SAFO, Uloba og Foreningen JAG er opptatt av at BPA skal være en ordning som gir full likestilling og samfunnsdeltakelse.

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Sandefjord kommune støtter brukerorganisasjonenes krav til det videre arbeid med at BPA skal gi full likestilling og samfunnsdeltakelse for alle.

• BPA må flyttes fra Helse og omsorgstjenesteloven og hjemles i egen lov

• BPA-ordningen må bygge på kravene FNs funksjonshemmedeskonvensjon (CRPD)

• BPA skal også hjemles i likestillingsloven.

• BPA skal være uavhengig av type funksjonsnedsettelse, og kan tildeles alle som har behov for personlig assistanse enten de leder selv eller sammen med noen.

• Assistenter må fortsatt ha status som kritisk personell.

BPA må sømløst samordnes slik at BPA fungerer som en helhetlig ordning også for personer som har vedtak etter kapittel 9 i Helse og omsorgstjenesteloven har behov for helsetjenester

• BPA til familier med barn med assistansebehov må vurderes ut fra familiesituasjon som helhet.

• Barns selvstendige rett til BPA må bli helt tydelig.

• BPA må kunne gis på bakgrunn av barnets assistansebehov,

• BPA må kunne gis for å dekke foreldrenes meromsorgsoppgaver og

• BPA må kunne gis som avlastningstiltak

• BPA-ordningen må sikre retten til fritt valg av BPA-tilbyder tilpasset egne behov

• Tjenestekonsesjoner for BPA må følge Norsk Standard 8435.

• Det innføres en nasjonal godkjenningsordning av BPA-leverandører

• BPA skal kunne benyttes i og utenfor egen kommune

• BPA må gjelde og samordnes med alle områder i livet

• Arbeid

• BPA må samordnes med funksjonsassistanse,

• BPA gjelder også VTA, dagsenter og arbeidsmarkedstiltak

• Skole/utdanning

• Skille mellom BPA og spesialpedagogisk-kompetanse

• Ferie og fritid

• Familieliv

Retten til BPA må ikke avgrenses på bakgrunn av alder og timebehov

Staten må sikre forutsigbar finansiering av ordningen

Lovmessig forankring

Retten til BPA må være entydig og må ikke splittes opp i ulike lover, avhengig av om du styrer ordningen selv eller med hjelp av andre.

Et viktig premiss for utvalgets arbeid var at BPA skulle defineres som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning. Dette kan ikke løses så lenge BPA fortsatt skal ligge under helselovgivningen, med de begrensinger som foreslås. Dette skal ikke forhindre at personer som har behov for helsetjenester eller har vedtak etter kapittel 9 i HOL omfattes av rettigheten. I forbindelse med regulering av BPA i ny lov må dette utredes og hjemles, slik at det ikke skapes tvil om at BPA er et likestillingsverktøy for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse og assistansebehov.

Endringer i kommuneloven gir kommunene økt selvstyre, men også større mulighet til å fravike forskrifter og rundskriv. Likestilling må være et nasjonalt ansvar og kan ikke overlates til den enkelte kommunes forståelse og praktisering. Det er derfor viktig at BPA hjemles i lov og ikke i forskrift. Vi støtter i hovedsak lovforslaget i dissensen og ber om at denne legges til grunn for det videre arbeidet.

Lovforslaget i dissensen (kapittel 27) bygger på prinsippene i FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Norge har alle muligheter for å oppfylle konvensjonen og det forventes at det legges vekt på dette i arbeidet med ny BPA regulering.

Likestilling gjelder alle

BPA er en ordning for likestilling og rettigheten til BPA må ikke stykkes opp ut fra alder, assistansebehov og organisering av arbeidsledelse. Likestilling må gjelde alle.

Helsetjenester som alle andre

Selv om BPA tas ut av helselovgivningen, er det viktig at ordningen legger til rette for å samordne BPA med helsetjenester slik at de fungerer som en sømløs og helhetlig løsning i en BPA-ordning. Spesialisert helsehjelp kan være mer hensiktsmessig i en BPA-ordning enn punkttjenester fra kommunen da oppgaven utføres av færre antall personer og dermed mindre sannsynlighet for feilbehandling.

Forholdet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om tvang og makt

Alle mennesker trenger trygghet i livet sitt, spesielt personer med sammensatte adferdsvansker. Erfaring viser at organisering av tjenester som BPA er et godt forebyggende tiltak mot bruk av tvang og makt, da en liten og stabil personalgruppe og et stort innslag av brukerstyring bidrar til å redusere forekomsten av utfordrende atferd. Slik det er i dag omfattes personer med vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 av retten til BPA, og en ny BPA-lov må sørge for at denne retten videreføres. Dette må komme klart til uttrykk i den nye BPA-loven, slik at eventuell tvil, usikkerhet og skjønnsmessige vurderinger unngås. Dette kan gjøres ved at det for eksempel inntas en egen bokstav i den foreslåtte BPA-lovens § 3 andre ledd om at «tiltak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9» omfattes.

Alders- og timegrenser

Det kan ikke settes en øvre aldersgrense for rettigheten til BPA som foreslås i kapittel 26. Det er behovet som må være styrende. Det kan imidlertid skilles mellom funksjonsnedsettelse og normal alderdomssvekkelse. Retten må følge behovet og ikke alder.

Det er urimelig å gi retten til BPA etter en behovsgrense på et gitt antall timer. Livskvalitet måles ikke antall BPA-timer. Noen kan ha behov for 10 timer pr. uke, andre trenger kanskje mer enn 200 timer for å oppnå en tilfredsstillende livskvalitet. Derfor blir behovet for støtte ulikt, og utmålingen av timer må gjenspeile dette.

Alle mennesker ønsker i utgangspunktet å være selvhjulpne, uten hjelp fra andre. Å ha andre mennesker tett på livet, i hjemmet og med familien er ikke et ønske, men en nødvendighet. Ingen vil derfor bruke flere assistansetimer enn nødvendig. Det må gis tillit til at den det gjelder kan vurdere behovet sitt selv.

Barn

Barn har også rett til likestilling og en del av dette er retten til å bli selvstendige fra foreldre i samme tempo som jevnaldrende.

Redd Barna sin rapport «Fritid uten fordommer» viser at fordommer og manglende kunnskap fra voksne er de usynlige barrierene som stenger barna ute. I tillegg møter de på en rekke fysiske barrierer. Summen av dette blir til skam, bekymring, ensomhet og utenforskap for barna som opplever dette. BPA er en viktig nøkkel for å sikre deltakelse, inkludering og mestring. I dag er det mange kommuner som ikke gir BPA til barn. Barns rett til BPA må derfor stå sterkt i en ny BPA-ordning.

I tillegg til barns selvstendige rett til BPA må også BPA i større grad kunne brukes for å avhjelpe meromsorgen i familier som har barn med assistansebehov. BPA vil bidra til at barn får bo i hjemmet sitt i stedet for å måtte flytte til kommunal institusjon for at foreldre skal få avlastning. For de som trenger ekstra forutsigbarhet vil BPA sikre barn assistanse som er stabil og kjent, uavhengig av hvilken arena barnet er på. Barn som skal utvikle selvstendighet og uavhengighet kan få mulighet til det i samme tempo som andre barn, og foreldre kan sikres tilsyn med barn som trenger det for å kunne stå i full jobb.

Godtgjøring for medarbeidsledelse.

Personer som trenger hjelp til å lede BPA-ordningen sin har i gjennomsnitt langt flere BPA-timer enn personer som leder ordningen sin selv. Dette medfører flere assistenter og et større administrasjonsbehov. Ved et assistansebehov på mer enn 60 - 70 timer vil det lett være mer enn 6-7 assistenter som skal følges opp og sikres gode arbeidsvilkår. Det blir som å lede en liten bedrift. Det er urimelig at et slikt arbeid skal foregå uten noen form for godtgjørelse. Derfor støttes utvalgets forslag om å utrede en ordning med lønn eller godtgjørelse for oppgaver knyttet til medarbeidsledelse.

Statlig finansiering

Uavhengig av lovmessig forankring, må BPA ordningen sikres forutsigbar finansiering gjennom staten. Dette kan gjøres gjennom et eget øremerket likestillingstilskudd, en egen refusjonsordning tilsvarende som for ressurskrevende tjenester eller eventuelt en utvidelse av dagens refusjonsordning for ressurskrevende tjenester hvor BPA har eget innslagspunkt som dekker oppgaver som følge av arenautvidelsen.

Frihet til å velge selv

Det bør innføres en nasjonal godkjenningsordning av BPA-leverandører slik at fritt brukervalg blir en realitet over hele landet.

Mange kommuner gir ikke anledning til å velge andre tilretteleggere enn egen kommune. Vi har i dag mange BPA-tilbydere som har særskilt kunnskap og systemer som dekker ulike individuelle behov. Det er viktig at BPA-ordningen fastslår retten til fritt brukervalg tilpasset egne behov og at funksjonshemmede som ønsker det må få velge å være arbeidsgivere i sin egen BPA-ordning.

Kommunene må lyse ut tjenestekonsesjon for BPA som følger Norsk Standard 8435.