Sandefjord FrP
24. apr. 2026
Sandefjord kommune bruker mange titalls millioner kroner årlig på tiltak for å forebygge ungt utenforskap. Samtidig mangler det dokumentasjon på om innsatsen faktisk gir resultater. Jørgen Sandtorv i Fremskrittspartiet etterlyser en bredere debatt rundt prioritering.
En gjennomgang av kommunens egne tall viser at det årlig brukes over 50 millioner kroner på selektive og indikative tiltak rettet mot barn og unge i risiko for utenforskap. Tiltakene omfatter rundt 3 250 personer, noe som tilsier at det brukes over 16 000 kroner per person per år.
«Når vi snakker om denne typen summer, er det et legitimt spørsmål om vi faktisk får effekt av det vi gjør», sier Jørgen Sandtorv (FrP), som har gått gjennom tallgrunnlaget.
Manglende svar på det viktigste spørsmålet
Bakgrunnen er en sak legges frem for politisk behandling i 3 av 4 utvalg denne uken. «Oversikt over innsatser for å forebygge og redusere ungt utenforskap» skal noe utradisjonelt behandles i alle hovedutvalgene untatt Plan og Miljø, og gir en samlet oversikt over kommunens tiltak for å forebygge og redusere ungt utenforskap.
Saken viser et bredt spekter av tiltak på tvers av oppvekst, helse og fritid – fra lavterskel fritidstilbud til NAV-oppfølging og psykisk helsehjelp.
Men den gir ikke svar på det mange vil mene er det mest sentrale, om tiltakene faktisk virker. Kommunedirektøren peker selv på at oversikten ikke er en evaluering av effekt, og at det ikke finnes et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om ressursbruken er riktig eller treffsikker.
Stabilt høyt utenforskap
Tallene viser at utenforskapet i Sandefjord over tid har ligget høyere enn landsgjennomsnittet, i 2023 var andelen unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring på 12,5 prosent i Sandefjord, mot 10,4 prosent nasjonalt.
Blant unge voksne er forskjellen enda tydeligere, for aldersgruppen 20–29 år var andelen 16,6 prosent i Sandefjord, sammenlignet med 13,2 prosent på landsbasis. Samtidig har andelen langtidsutenforskap økt over tid, med rundt 10 prosent siden 2010. Kostnadene øker, men resultatene uteblir
Ifølge gjennomgangen er det ikke bare nivået på utenforskap som vekker spørsmål, men også utviklingen i de etablerte tiltakene.
«Vi oppretter stadig nye tiltak, men vi avvikler nesten ingen. Det betyr at kostnadene øker år for år, uten at vi ser en tydelig nedgang i utenforskap», sier Sandtorv.
«Vi må understreke at dette ikke er en kritikk av intensjonen bak tiltakene, men av mangelen på dokumentert effekt. Det handler ikke om vi skal hjelpe eller ikke. Det handler om hvordan vi gjør det, om vi bruker ressursene på riktig måte?
Store usikkerheter i tallgrunnlaget
Administrasjonen peker selv på at kostnadsanslagene i oversikten er usikre, flere tiltak mangler tallgrunnlag, og enkelte kostnader er estimert basert på årsverk. Det betyr at de reelle kostnadene kan være betydelig høyere enn det som kommer frem i saken.
Dette er ressurser som kommer på toppen av alle de ordinære lovpålagte tjenestene som skole, barnehage og helse, som i seg selv er definert som sentrale i arbeidet med å forebygge utenforskap.
Et spørsmål om prioritering
Debatten som nå etterlyses av Sandtorv, handler i liten grad om enkeltprosjekter, men om den samlede prioriteringen.
«Det er ingen hemmelighet at jeg har vært kritisk til en del av tiltakene som er etablert i regi av KBU. Mye av min skepsis har nettopp gått på mangel av målbar effekt. Jeg har hele tiden etterspurt hvordan vi faktisk skal måle tiltakene vi innfører. Nå viser denne saken at mine spørsmål har vært høyst relevante. Når en så stor andel brukes på tiltak til kun 5% av innbyggerne, uten dokumentert effekt, må vi tørre å stille spørsmålet om dette er riktig bruk av fellesskapets ressurser»
Et alternativ kan være å samle innsatsen i færre og mer målrettede tiltak, eller å styrke de universelle tjenestene som barnehage og skole, uansett så må det frem mer fakta.
Ønsker ekstern gjennomgang
Kommunedirektøren varsler at det vil komme en ny sak i 2027 med en mer helhetlig vurdering av tiltakene.
Fremskrittspartiet mener dette er for sent.
«Når vi snakker om så store beløp, bør vi få på plass en uavhengig gjennomgang tidligere, med et tydelig mandat om å finne ut hva som faktisk virker»
Kan bli en viktig politisk debatt
Saken kan bli starten på en større diskusjon i Sandefjord-politikken om hvordan kommunen skal møte utenforskap fremover, for selv om det er bred enighet om målet om å få flere unge inn i arbeid og utdanning så er det langt mindre enighet om virkemidlene.
Spørsmålet er om vi kan forvente at dagens strategi gir resultater, eller om det er behov for å se på tiltak rundt utenforskap med helt «nye» øyne?