Viktige saker på bordet i formannskapet

Tivolitomta skal igjen diskuteres, vi skal behandle ny næringsplan og fremtidige reiselivstjenester, planleggingen av fremtidens omsorg skal videre, og nye Ormestad barnehage begynner å få et tydeligere kostnadsbilde. Samtidig får vi regnskapsgjennomgangen etter andre tertial på bordet.

Det er forskjellige saker, men flere av dem handler egentlig om de samme grunnleggende spørsmålene. Hvilke ambisjoner skal Sandefjord ha, hvilken rolle skal kommunen ta, og hvordan sørger vi for at vi har både økonomi og gjennomføringsevne til å følge opp det vi vedtar?

Tivolitomta, vi mener kommunen bør velge en annen vei

To av sakene handler om den videre utviklingen av Tivolitomta, en av de viktigste tomtene vi har i sentrum. Kommunestyret har tidligere vedtatt en modell der Sandefjord kommune skal utvikle området gjennom et felles selskap med en privat samarbeidspartner, der partene skal eie 50 prosent hver. Nå arbeides det videre med en selskapsstruktur med holdingselskap, eiendomsselskap og flere underliggende selskaper.

Sandefjord FrP foreslo i hovedutvalget for miljø og plansaker en annen løsning. Vi mener kommunen bør forberede konkurranse om salg av Tivolitomta til en privat aktør, der det stilles tydelige krav til både økonomisk resultat for kommunen, gjennomføringsevne og kvalitet i byutviklingen. Etter et salg mener vi kommunens oppgave først og fremst bør være å sette gode rammer som planmyndighet, ikke å gå inn som medeier og eiendomsutvikler. Forslaget vårt fikk ikke flertall i hovedutvalget, men saken går nå videre til formannskapet og kommunestyret.

For oss handler dette ikke om manglende ambisjoner for Tivolitomta, snarere tvert imot. Vi ønsker utvikling, aktivitet og fremdrift på en tomt som kan få stor betydning for sentrum i mange år fremover.

Men nettopp derfor mener vi også det er viktig å diskutere hvilken rolle kommunen skal ha, og om fellesskapet skal ta den kommersielle og økonomiske risikoen som følger med å være medeier i et stort eiendomsutviklingsprosjekt.

Nye Ormestad barnehage kan bli betydelig dyrere

Planene for nye Ormestad barnehage går videre, og dagens Ormestad skole er tenkt bygget om til en felles barnehage for Ormestad, Vardenlia og Ringkollen. Planen legger opp til seks avdelinger og kapasitet på opptil 144 barnehageplasser, med et foreløpig mål om oppstart 1. august 2028.

Samtidig begynner kostnadsbildet å bli tydeligere. I gjeldende økonomiplan ligger det en foreløpig reservasjon på 45 millioner kroner, mens de første beregningene nå viser et mulig investeringsbehov på opptil 80 millioner kroner.

Det er en betydelig økning, men det er viktig å understreke at 80 millioner ikke er en vedtatt kostnadsramme. Forprosjektet skal nå undersøke eksisterende bygg og tekniske anlegg nærmere, samtidig som løsninger, omfang, kvalitet, risiko og kostnader skal avklares før politikerne får prosjektet tilbake til endelig behandling.

Vi ønsker et godt og fremtidsrettet tilbud til barna og gode arbeidsforhold for de ansatte, men når forskjellen mellom det som foreløpig er satt av og det første kostnadsanslaget er såpass stor, må vi også ha et godt beslutningsgrunnlag før vi bestemmer oss. Vi må vite hva vi faktisk skal bygge, hva det vil koste, og hvilke muligheter vi har dersom kostnadene blir høyere enn forutsatt.

Hvordan skal vi sikre omsorgen frem mot 2040?

En annen viktig sak handler om noe vi vet kommer til å prege Sandefjord i mange år fremover, nemlig hvordan vi skal sikre gode helse og omsorgstjenester når befolkningen endrer seg og behovene øker.

Kommunestyret har bestilt et langsiktig beslutningsgrunnlag frem mot 2040, der kommunen blant annet skal se på behovet for sykehjemsplasser, omsorgsboliger, hjemmetjenester og personell.

Samtidig skal vi få bedre kunnskap om hvilke investeringer som blir nødvendige, og hvordan forebygging, teknologi og nye måter å organisere tjenestene på kan bidra til at flere kan bo trygt hjemme lenger. Dette arbeidet skal nå sees i sammenheng med to større temaplaner som kommer til politisk behandling i 2027.

Dette er et arbeid vi mener det er viktig å komme tidlig i gang med. Vi kan ikke vente med å planlegge til behovet for flere omsorgsplasser, flere ansatte eller nye investeringer allerede har oppstått, for da risikerer vi både dårligere løsninger og høyere kostnader.

Når vi samtidig vet at tilgangen på kvalifisert personell vil bli en utfordring og kommuneøkonomien skal tåle stadig flere oppgaver, trenger vi kunnskap om hva som kommer og hvilke valg vi faktisk har. Målet må være at innbyggerne skal kunne føle seg trygge på at omsorgen er der når de trenger den, også i årene fremover.

Mer spredt bosetting og gode bomiljøer

Formannskapet skal også behandle en sak om bosetting og boligplanlegging, der bakgrunnen er ønsket om å unngå at kommunen gjennom egne boligvirkemidler bidrar til at levekårsutfordringer samles i enkelte områder.

Kommunedirektøren foreslår blant annet at kommunen skal bruke boligvirkemidlene mer geografisk bevisst, ha en mer systematisk dialog med private utleiere og legge større vekt på stabile og egnede bomiljøer, særlig for barnefamilier og flyktninger. Startlån, leie til eie og samarbeid med private aktører er også blant virkemidlene som omtales.

Sandefjord FrP støttet kommunedirektørens opprinnelige innstilling da saken ble behandlet i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg. Vi mener det er fornuftig at kommunen bruker de virkemidlene vi allerede har på en måte som ikke bidrar til å forsterke levekårsutfordringer, samtidig som hensynet til boligpris, skole, barnehage, transport og den enkelte families behov må ivaretas.

I hovedutvalget fikk AP og SV imidlertid flertall for et tillegg om at kommunedirektøren også skal vurdere en helhetlig områdesatsing for Sandefjord sentrum, der blant annet boligpolitikk, byutvikling, næring, møteplasser, transport og sosial innsats skal sees i sammenheng. Tillegget ble vedtatt med 7 mot 6 stemmer, mens FrP og Høyre stemte mot.

For oss er det viktig at arbeidet nå konsentreres om konkrete virkemidler som kan gi resultater. Gode bomiljøer, integrering og muligheten til å klare seg selv henger tett sammen, og særlig for barn kan nærmiljøet ha stor betydning for både tilhørighet, trygghet og muligheter senere i livet.

Sandefjord skal være en kommune der næringslivet får vokse

Den nye temaplanen for næring fra 2027 til 2038 skal også behandles, med store ambisjoner for Sandefjord innen blant annet arbeidsplasser, utdanning, byliv, boligbygging, mobilitet og arbeidet med å få flere mennesker fra utenforskap og over i arbeid.

Mye av retningen er viktig, for Sandefjord er avhengig av bedrifter som ønsker å etablere seg her, investere, utvikle seg og skape nye arbeidsplasser. Samtidig mener vi det er viktig å skille mellom målene vi ønsker å nå og virkemidlene som foreslås for å komme dit.

Det gjelder blant annet hvordan store samferdsels og mobilitetstiltak skal finansieres, hvilken rolle kommunen skal ta i utviklingsprosjekter og hvordan vi i praksis gjør Sandefjord til en kommune der det er enkelt å etablere og drive næring.

For Sandefjord FrP er ambisjonen at vi skal være en JA kommune, både for innbyggere og næringsliv. Det betyr ikke at svaret alltid kan være ja, men det betyr at kommunen skal lete etter muligheter og løsninger fremfor å gjøre veien unødvendig vanskelig for dem som ønsker å skape noe.

Reiselivet skal organiseres på nytt

Også kjøp av reiselivstjenester fra 2027 står på dagsorden. Dagens avtale utløper ved årsskiftet, og kommunedirektøren foreslår at Sandefjord går sammen med Tønsberg om en ny konkurranse, der også Vestfold fylkeskommune og andre kommuner kan delta.

Forslaget innebærer en ramme på 12 kroner per innbygger, der ti kroner skal gå til kjøp av reiselivstjenester og to kroner til utviklingsprosjekter. Næringen skal også inviteres inn i dialog før konkurransen gjennomføres.

Her mener vi det er viktig å få tydelige roller og vite hva vi faktisk betaler for. Når både kommunene, fylkeskommunen og næringen bruker ressurser på reiseliv, bør vi sørge for at pengene brukes på en måte som gir mest mulig effekt og minst mulig dobbeltarbeid.

Reiselivet betyr mye for handel, servering, opplevelser og arbeidsplasser i Sandefjord, og derfor trenger vi også en organisering som fungerer i praksis og bidrar til å gjøre byen og kommunen attraktiv gjennom hele året.

Økonomien viser hvorfor prioriteringer er nødvendig

En av de største sakene på møtet er regnskapsgjennomgangen etter andre tertial, og her får vi et nytt bilde av både driften og investeringene i kommunen.

Blant annet reduseres investeringsbudsjettet for 2026 med rundt 137 millioner kroner. Det betyr ikke at 137 millioner kroner i vedtatte investeringer forsvinner, for en stor del skyldes prosjekter som ikke har kommet så langt som planlagt og derfor forskyves til senere år.

Blant de større forskyvningene finner vi investeringer innen vann og avløp, gang og sykkelveier og trafikksikkerhet og omsorgsboliger. Begrunnelsene varierer fra forsinkelser i grunnerverv til komplisert prosjektering og endrede forutsetninger.

Det kan være gode og helt forståelige forklaringer på at et enkelt prosjekt blir forsinket, men når så store beløp samlet flyttes fra ett år til et annet, mener vi det også er naturlig å løfte blikket. Vi bør vite om dette først og fremst skyldes enkeltstående forhold, eller om investeringsprogrammet vårt over tid har blitt større enn kommunens faktiske kapasitet til å planlegge og gjennomføre prosjektene.

Når kommunestyret vedtar investeringer og setter av penger, må det også være en rimelig forventning om at prosjektene gjennomføres med den fremdriften vi har fått presentert. Det blir et viktig spørsmål å ha med seg når vi snart skal behandle en ny handlings og økonomiplan.

Samtidig har de økonomiske forutsetningene blitt strammere etter at tertialsaken først ble lagt frem. Det gjør behovet for prioriteringer enda tydeligere, fordi vi ikke kan planlegge som om det økonomiske handlingsrommet er større enn det faktisk er.

Vi bygger Sandefjord for fremtiden

Tivolitomta, barnehage, omsorg, bosetting, næringsliv, reiseliv og kommuneøkonomi kan ved første øyekast se ut som helt forskjellige saker, men de henger tettere sammen enn man kanskje skulle tro.

Vi ønsker at Sandefjord skal utvikle seg, at næringslivet skal få gode rammer, at barna våre skal ha gode tilbud og at mennesker som trenger omsorg skal kunne være trygge på at hjelpen er der.

Samtidig må vi forvalte innbyggernes penger på en måte som gjør at kommunen også har økonomisk handlefrihet i årene som kommer.

Derfor må vi kunne ha store ambisjoner samtidig som vi stiller spørsmål når kostnadene øker, følger opp når prosjekter blir forsinket og diskuterer hvilken rolle kommunen bør ta når private kan løse oppgaven.

For økonomisk ansvar handler ikke om å ha færrest mulig ambisjoner. Det handler om å prioritere slik at vi faktisk har råd til å gjennomføre dem.

Det er slik vi bygger Sandefjord for fremtiden.