Statsborgerskap som krav for stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg

Det norske demokratiet bygger på et felles verdigrunnlag, likhet for loven og lojalitet til fellesskapet fremfor særinteresser. Stemmerett er ikke bare en rettighet, men en del av et gjensidig samfunnskontrakt der politisk innflytelse forutsetter tilhørighet, ansvar og respekt for demokratiske spilleregler.

I dag har utenlandske statsborgere stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg etter tre års lovlig botid, uten krav om statsborgerskap. Denne ordningen ble innført på 1970-tallet, under helt andre forutsetninger enn dem Norge står overfor i dag. Den gang var innvandringen langt lavere, i stor grad midlertidig, og uten de økonomiske konsekvensene for kommunene som vi nå ser.

Utviklingen de siste tiårene viser økende utfordringer knyttet til manglende integrering, parallellsamfunn og fremvekst av klan- og storfamiliestrukturer i enkelte miljøer. I slike strukturer er lojaliteten ofte rettet mot familie, slekt eller nettverk – ikke mot det norske retts- og verdifellesskapet. Dette står i direkte motsetning til forutsetningen for et velfungerende demokrati, der politiske beslutninger skal tas på vegne av fellesskapet som helhet.

Når stemmerett gis før integrering er reelt oppnådd, og uten krav om statsborgerskap, svekkes sammenhengen mellom politisk makt og ansvar. Det skaper risiko for at lokale valg og beslutninger påvirkes av gruppebasert mobilisering, press fra uformelle maktstrukturer og prioriteringer som ikke er forankret i kommunens eller landets langsiktige interesser.

Kommunene forvalter betydelige økonomiske ressurser og fatter vedtak med store og varige konsekvenser for innbyggerne. Det er derfor avgjørende at de som har stemmerett ved lokale valg også har dokumentert og varig tilknytning til det norske samfunnet, og har forpliktet seg til norske lover, verdier og institusjoner. Statsborgerskap er den tydeligste markøren for slik tilknytning.

Vestfold FrP ber stortingsgruppen om at det fremmes et forslag for å endre valgloven før valget i 2027. Statsborgerskap må igjen bli et krav for stemmerett ved kommune og fylkesvalg, som et tiltak for å styrke demokratisk legitimitet, fellesskap og tillit.