Vedtatte resolusjoner fra Sandefjord FrP på Fylkesårsmøtet til Vestfold og Telemark FrP
Bilister som kjører for sakte, er en betydelig risiko
Det samme skjer hvert år når snøen faller for første gang. Bilistene “glemmer” plutselig hvordan det er å kjøre bil, særlig på de store riksveiene. På flerfelts vei skaper dette mange farlige situasjoner, ved at folk kjører betydelig under fartsgrensen i venstre felt.
Venstre felt er et forbikjøringsfelt, der det forventes at trafikken flytter seg tett oppunder fartsgrensen for å opprettholde flyten i trafikken. Men vi ser stadig at flere bilister bevist eller ubevist ligger i venstre felt langt under fartsgrensene.
Dette har også blitt et økende problem med innføring av elbiler. Mange elbiler og da kanskje særlig litt eldre, er ikke bygget for å kjøre over 100 km/t da dette krever større mengde energi.
Elbilister observeres derfor oftere og oftere liggende i venstrefeltet i hastigheter under 100 km/t, også på veier som har en fartsgrense på 110 km/t Slik adferd i trafikken er både provoserende for de som ligger bak, men også utgangspunkt for mange ulykker, ved at irriterte bilister velger å kjøre forbi i høyre felt, eller kjører for nær bilen foran for å tilegne seg førerens oppmerksomhet.
Vestfold og Telemark FrP ber stortingsgruppa om:
At det fremmes et forslag i stortinget som ber justisdepartementet instruere utrykningspolitiet til å ha økt fokus på bilister som kan utgjøre en fare ved at de kjører for sakte i trafikken, på lik linje med de som utgjør en fare ved å kjøre for fort.
Innføring av kroppskamera i politiet
Kroppskamera er noe som har vært brukt i flere år blant politiet i land som USA, England, Tyskland og Frankrike. Kroppskamera er et kamera som festes foran på politiuniformene på politibetjenter som jobber i ordenstjeneste.
Formålet med kroppskamera på politibetjenter er for å sikre bevis, forbedre kontakten og rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med politiet, og for å kunne brukes som et læringsverktøy. Erfaringer med kroppskamera fra blant annet USA og England har vært positive. Det inkluderer sikring av video og lydbevis som man ellers ikke ville hatt, man ser også at publikum har bedre opplevelser med politiet, da politiet opptrer mer respektfull og avstår fra handlinger de ellers ville gjort dersom de de ikke hadde hatt et kroppskamera.
I Norge bærer ikke politiet kroppskamera, men har hatt prøveprosjekt, der et antall politibetjenter i ordenstjeneste bar kroppskamera. Erfaringene var også positive, slikt man har sett fra politi i andre land. Norsk politi peker på ett par årsaker til hvorfor det er en utfordring å starte opp med kroppskamera her til lands, der argumentene er bekymring for om personvernet til de som blir filmet kan overholdes, og en bekymring for at tilliten til politiet skal reduseres da politiet ofte må ty til fysiske maktmidler som kan se mer brutale ut enn det de egentlig er.
Disse to bekymringene er ingenting å stille seg bak da man utmerket klarer å holde seg til personvernet i politiseriene Nattpatruljen og Hundepatruljen der et tv-team dokumenterer politiets jobb med video og lyd, noe som ikke er annerledes enn at politiet selv filmer utførelsen av jobben sin. Når det kommer til bekymringen om tilliten, så skal det ikke være slik i et demokrati og en rettsstat at man skal skjule eller forhindre innsyn om hvordan politiet, for å forhindre at befolkningen ikke har full tillit til politiet.
Vestfold og Telemark FrP vil:
- At alle politibetjenter som jobber i operativ ordenstjeneste skal utstyres med kroppskamera
Overføre fylkeskommunale oppgaver til kommunene
Fremskrittspartiet har programfestet en avvikling av fylkeskommunen som forvaltningsnivå. For at dette skal kunne gjennomføres må de fylkeskommunale oppgavene overtas av kommune eller stat.
Det vil være vanskelig å gjøre dette i en og samme prosess, samtidig som vi opplever stor motstand naturlig nok fra det respektive forvaltningsnivået. Med samme argumentasjon som de gamle fylkesordførerne benyttet i 2018, før sammenslåingen av Viken, om at Viken ville bli et stort fylke og dermed var i stand til å overta og ønsket flere oppgaver fra staten, kan vi nå argumentere for at mange kommuner her i landet er nå så robuste at det vil være uproblematisk og overta ansvaret for videregående skole som et eksempel.
Ved å overta fylkeskommunale oppgaver vil det over tid bli mer synlig hvor uhensiktsmessig det vil være å opprettholde fylkene som forvaltningsledd. Det vil også ved å flytte mer oppgaver over på kommune, være flere overveiende argumenter for at flere små kommuner må slå seg sammen for å være i stand til å kunne overta disse oppgavene i fremtiden. Større kommuner og nedleggelse av fylkeskommunen vil frigjøre enorme ressurser som landet trenger å benytte til andre oppgaver i fremtiden. Så ved å overføre enkeltoppgaver over tid vil være mer gjennomførbart enn å avvikle fylkeskommunene slik de er i dag.
Vestfold og Telemark FrP anerkjenner en satsning på kommunene og ber stortingsgruppa om: Å vurdere et forslag i stortinget der det bes om at videregående skoler overdras fra fylkeskommunene til kommunene.
Sekundært bør, som resultat av tidligere kommunereform, de kommuner som er såkalt «robuste» overta ansvaret for videregående utdanning. De må få anledning til å være «vertskommune» i et system med fritt skolevalg for hele landet. Det er en selvfølge at de budsjettmidler som er avsatt til videregående skoler uavkortet overføres vertskommunen.
Vestfold og Telemark FrP ber derfor om at det fremmes forslag om et pilotprosjekt for at videregående skoler i Vestfold overdras til kommunene i Vestfold når nye Vestfold Fylkeskommune er etablert.
Urett å kreve merverdiavgift på kommunale avgifter.
Når vi er pålagt å betale avgifter inn til det offentlige, som i dette tilfellet til bostedskommunen, føles uretten stor når staten drar inn merverdiavgift på den kommunale avgiften. Mange norske kommuner setter opp de kommunale avgiftene i 2023.
Huseierne sier at 2023 kan bli et tøft år økonomisk for norske boligeiere, og tror mange vil få gebyrsjokk når de kommunale avgiftene skal betales. Kostnadene økte betraktelig for nordmenn flest i 2022, og ser man på kommunale avgifter spesifikt blir det enda dyrere for nordmenn i 2023.
Da KS i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett i fjor høst, gjennomførte en undersøkelse blant norske kommuner om økning i kommunale avgifter, svarte samtlige 79 kommuner som deltok i undersøkelsen at gebyrene til vann og avløp var planlagt økt i 2023. 40 prosent av kommunene svarte at de planla økte avgifter på mer enn 20 prosent.
Noen eksempler på økning i kommuner i Vestfold og Telemark.
• I Horten kommune øker de kommunale avgiftene fra 2022 til 2023 med rundt 21 prosent
• I Tønsberg kommune øker de kommunale avgiftene fra 2022 til 2023 med 29,6 prosent
• I Sandefjord kommune øker de kommunale avgiftene fra 2022 til 2023 med 27 prosent
• I Skien kommune øker de kommunale avgiftene fra 2022 til 2023 med 26,2 prosent.
Vestfold og Telemark FrP ser urett i å kreve inn merverdiavgift på de kommunale avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing. Dette er tjenester huseiere er lovpålagt å betale og som ikke er utsatt for konkurranse. Kun at lovkravet er at kommunene skal levere etter selvkost.
Vestfold og Telemark FrP reagerer på den kraftige økningen av de kommunale avgiftene og mener at tiden er inne for å fjerne en avgift på avgifter.
Vestfold og Telemark FrP ber stortingsgruppen arbeide for at merverdiavgiften på de kommunale avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing fjernes i revidert nasjonalbudsjett.
10 milliarder til kommunene nå!
Vi har den siste tiden fått et godt innblikk i hvordan situasjonen er for mange eldre og pleietrengende. Vi har sett sjokkerende film og hørt om triste hendelser. Vi mener dette er uakseptabelt og lite verdig.
Fremskrittspartiet har alltid kjempet for en verdig og trygg alderdom. Vi mener nå at det er tid for løsninger basert på enkeltmenneskes behov og ikke statens. Vi må gjøre vårt for å sikre folk nødvendig trygghet og bidra til økt omsorg for liv og helse.
Våre eldre og syke fortjener verdighet og mange er nok enig med oss i det, men nå kreves det handling og vi må bruke det vi har av muligheter til å påvirke de styrende makter. Ikke bare er det dårlig stelt mange steder, men regjeringen reverserer folkets frihet til å velge.
Private sykehjem er ikke ønsket, fritt brukervalg reverseres. Det tas avstand fra private tilbydere av helsetjenester. Det gjør det vanskelig å velg bort tjenester man ikke er fornøyde med fordi tilbudene begrenses. Har du penger så kan du kjøpe deg plass, og da er vi vel på god vei til ett todelt helsetilbud.
Med en økt bevilling på 10 milliarder til kommunene, som innbyggertilskudd, så vil en kommune som Sandefjord vil kunne få omtrent 116 millioner kroner mer til tjenester for syke og pleietrengende enn vi har i dag. Da kunne man gjennomført mange forbedringer ved hjemmesykepleien, mer kvalitet på sykehjem og økt antall sykehjemsplasser. De ansatte hadde fått bedre tid til å gjøre den jobben de ønsker å gjøre og arbeidsdagen og stolthet for yrket ville nok økt.
Vestfold og Telemark FrP tar utfordringene på alvor og ber stortingsgruppen om: At det fremmes forslag i stortinget om å bevilge 10 milliarder til kommunene nå, fordelt på antall innbyggere i Norge og de tildeles kommunene basert på antall innbyggere. Pengene skal øremerkes tjenester for syke og pleietrengende og det er en forutsetning at kommunene opprettholder dagens nivå, slik at pengene kommer som et tillegg og at kommunen ikke redusere dagens pengebruk ved de kommunale budsjettene.