Jeg leser med stor interesse innlegge om “atomkraft” fra Arbeiderpartiets representanter i avisen 22. Februar. Mest fordi dette er noe jeg har brukt mye tid på å sette meg inn da det er en høyaktuell problemstilling også for Sandefjord, der jeg sitter som folkevalgt. Dog er jeg usikker på om jeg skal ta innlegget seriøst, for her var det mye useriøs og missvisende argumentasjon .
Representantene har en tydelig motstand mot kjernekraft - bare det å benytte dårlig retorikk som “atomkraft” i et forsøk på å få oss til å trigge på det “skumle” som atomvåpen - oppleves lavmål. Om mulig er målet å få oss til å bli med på deres eget eventyr, havvind eventyret.
At Norge ikke har kompetanse på kjernekraft er i beste fall kunnskapsløst, gitt at vi har drevet forskningsreaktorer i Norge i mange ti år. Norge ble også bedt om å sende eksperter til Ukraina når Russland okkuperte deres kraftverk der, for å bidra til at sikkerheten ble opprettholdt.
De unngår å fortelle at Norge ikke har kompetanse på havvind, det neste "industrieventyret" til Norge. Her er planen at kompetansen skal bygges mens vi går, sammen med næringen, med andre ord å hente kompetanse fra verdens kanskje mest verdiskapende offshore industri, og tenke seg til at disse vil ta seg jobber i en subsidiert og høyst usikker industri.
Dagens debatt rundt kjernekraft, er utelukkende fokusert på SMR anlegg. Så stemmer at dette ikke er løsninger som er tilgjengelige i dag, men det er heller ikke slik at Norge skal bygge disse. Det er leverandørene som skal bygge disse, når de er forventet kommersielt tilgjengelig på midten av 2030 tallet. En tidshorisont som er omtrent på linje med når Norge ser for seg å ha fått på plass sine første havvindmøller. Det er altså ikke snakk om å bygge et monster anlegg på linje med det som ble bygget i Finnland. Ett anlegg som benyttes til "skrekk og advarsel" og neppe relevant for debatten, men veldig effektiv for å drepe en konstruktiv debatt.
Det neste representantene sprer av missinformasjon er pris - tatt fra et svenskt utgangspunkt. Forbrukere vil uansett betale det markedet krever, tallene det opereres med i den norske debatten er ikke i nærheten av denne svenske henvisningen. Det må også sees på i et 100års perspektiv. På lik linje med vannkraften, så vil også kjernekraftverkene være nedbetalte mens det fortsatt vil være betydelig levetid igjen på kraftverket. Det er litt rart at de tar dette opp, gitt at prognosene er estimert til 2 kr/kwh for havvind.
Det massive subsidie behovet faller det på sin egen urimelighet. De kommersielle SMR kraftverkene, er planlagt levert uten noen form for subsidier og statelig kapital. Norsk "havvind" er alt subsideiert med 10 talls milliarder, og det før det noen er satt i produksjon.
Men det er kanskje kjernen? At noen er villige til å ta en risiko uten avhengighet til staten, skremmer nok overformynderiet.
Det er riktig som det vises til at Russland er en stor leverandør av anriket uran. Men igjen så unnlates det å forklare at Russland har kun 5% av verdens uran ressurser. Det Russland dog er ledende på er anriking av uran, men her har en rekke vestlige land har nå forpliktet seg til å øke denne kapasiteten. Verden anerkjenner med andre ord at kjernekraft vil måtte bli en vesentlig aktør i energimiksen i fremtiden, men Norge vil heller satse på havvind, en kilde som vil kreve enorme utbygginger.
For de som har fulgt debatten har kanskje fått med seg det betydeliget lange avstander medfører. Dette tapet må dekkes av de som eier nettet, som igjen legger over på oss forbrukere.
Så kommer vi til avfallshåndtering. Her velger igjen Vasvik og Theimann å problematisere fremfor å komme med viktige fakta i saken. Reaktorene Norge har hatt i drift i mange tiår, har naturlig nok medført at vi har avfall. Dette må vi løse, og dette har vi forpliktet oss til. Halden - som er vandt til å ha en reaktor i nærmiljøet - er åpne for at et slikt anlegg kan bygges hos dem.
Fun Fact - Alt avfall fra kjernekraft i verden gjennom historien utgjør ca 250 tusen tonn. Verdens vindkraft produksjon produserer dette volumet avfall hvert eneste år.
Det informeres ikke om hvilken potensiell miljørisiko vi tar ved å gå for havvind. En vindmølle inneholder flere tusen liter olje, slipper titalls kilo med mikroplast ut i naturen hvert år, det kreves tonnevis med sement og stål, og de har en holdbarhet og et livsløp på 25 år. Dette har vi ingen skrupler med å oppføre i hundre om ikke tusentalls av utenfor norskekysten?
Når kjernekraft er en av de ressursene som genererer minst avfall, tar minst areal, bruker minst ressurser, og er den statistisk minst dødelige formen for kraftproduksjon pr dags dato? Da gjennstår bare ideologi for at AP’s representanter er så i mot, eller en redsel for at deres eget eventyr - havvind - ikke lar seg gjennomføre i tide før kjernekraft blir kommersielt tilgjengelig. Et slikt scenario vil helt klart sette Arbeiderpartiet i et særdeles dårlig lys, om de må forklare hvorfor enda et “månelandingsprosjekt” ender opp i ingenting, men har kostet norske skattebetalere titalls milliarder.
I Vestfold har vi lite om ingen egen kraftproduksjon, det vil ikke bli tilført mer fra nabofylker før tidligst om 8 år. I et samfunns perspektiv er det å få et lite kjernekraftverk noe av det smarteste vi som kommune kan gjøre for å sikre næringsliv og innbyggere kortreist kraft de neste hundre årene. Overskuddsvarmen fra slike anlegg kan også benyttes til oppvarming av bygg. 10-15 år relativt kort tid, vi som politikere må derfor tilrettelegge og forberede oss for alle scenarioer.
Sandefjord FrP vil aktivt jobbe for å få på plass de rammene som trengs - i tide - så vi er klare uavhengig om om det blir aktuelt eller ikke. For hvert år vi venter..ja dere skjønner..og næringsliv som ønsker å etablere seg i kommunen vil ha funnet andre og mer fremtidsrettede kommuner å etablere seg i.
I et land der vi har knapphet på areal og ressurser, er det da lurt å ignorere mulighetene som ligger i kjernekraft? Jeg håper vi kan ha flere tanker i hodet samtidig, for sånn villedning som her fremmes av representantene fra Arbeiderpartiet, bidrar neppe til å løse utfordringene vi står i.
Jeg overlater til leseren og avgjøre om kjernekraft er en “superhelt” eller ikke, men det er lite "supert" over uregulert vind og sol