Skal vi akseptere at vi de siste årene blir overfakturert for en vare vi ikke kan velge bort? Skal vi akseptere at det sitter mange i Norge og fryser hver vinter fordi strømprisen er skyhøy? Og nå øker nettleien i tillegg, fordi det er behov for oppgraderinger og utbygging som følge av økt strømforbruk, men er det forbruket til vanlige strømkunder som er årsaken? Er det ikke det, hvorfor skal da vanlige strømkunder betale regningen?
Hvem sitter på makt og ansvar?
La oss se litt på strukturen til kraft og nettselskaper. Hvem eier hva, og hvem sitter på de strategiske beslutningene? Det finnes mange kraft og nettselskaper i Norge, men det er interessant å se på eierstrukturen.
Strømnettet
Vi har flere nettnivåer i Norge transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett. Statnett SF eier transmisjonsnettet i Norge, og er utpekt som systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Statens eierskap i statsforetaket Statnett forvaltes av Energidepartementet. Kommuner og fylkeskommuner eier det meste av regionalnettene og lokale distribusjonsnett. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har ansvaret for å dele ut konsesjoner innenfor energi- og vassdragssektoren. Konsesjoner er tillatelser som gir et selskap eller en aktør rett til å bygge, drifte og forvalte energianlegg som kraftverk, strømnett, vindkraftanlegg, eller vannkraftverk, og regulere vassdrag.
Så hvem eier strømnettet?
Staten eier en betydelig andel av strømnettet i Norge, både direkte og indirekte. Dette skjer hovedsakelig gjennom følgende aktører:
Statnett: Staten eier 100 % av Statnett, som har ansvaret for det norske sentralnettet. Sentralnettet utgjør ryggraden i kraftsystemet og transporterer strøm over lange avstander mellom regioner, kraftverk, og tilknytninger til utlandet. Statnett står for ca. 90 % av strømoverføringen i sentralnettet, som er det øverste nivået i det norske strømnettet.
Lokale nettselskaper: Mange lokale nettselskaper er delvis eller helt eid av kommuner, som er en indirekte form for offentlig eierskap. Noen av disse selskapene kan også ha staten som deleier gjennom offentlige holdingselskaper. Et eksempel på en slik struktur er at et selskap som produserer kraft har offentlig eierskap: 35% kommuner/fylkes kommuner og 65% statseid.
Det offentlige eier og setter rammevilkår
Samlet sett så kontrollerer altså staten, enten direkte gjennom Statnett eller indirekte gjennom eierskap i lokale nettselskaper, en betydelig del av strømnettet i Norge. Det er også staten ved tildeling av konsesjoner som gir klare rammer og reguleringer for hvordan nettet skal drives og hva man kan kreve betalt av kundene for.
Kraftproduksjon
Vi har flere kraft-produksjonsselskaper i Norge og ulike typer kraft. Det er litt interessant å se på eierstrukturen.
Vannkraft utgjør ca. 90-95 % av Norges totale kraftproduksjon.
Norge har over 1600 vannkraftverk, og de fleste av disse utnytter landets naturlige topografi med fjell og elver for å produsere strøm.
Vindkraft har vokst raskt de siste årene og står for en stadig større andel av kraftproduksjonen. I 2023 utgjorde vindkraft rundt 10 % av den totale strømproduksjonen. Norges vindkraftressurser er særlig utnyttet langs kysten, hvor det er gunstige vindforhold.
Solkraft er fremdeles en marginal energikilde i Norge på grunn av landets nordlige beliggenhet og begrenset sollys store deler av året. Likevel er det økende interesse for solceller, spesielt på tak av boliger og næringsbygg.
Eksport og import: Norge har en betydelig kraftutveksling med nabolandene gjennom kabler til Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, og Storbritannia. Dette gir Norge muligheten til å eksportere overskuddskraft når produksjonen er høy, særlig i regnfulle perioder, og importere når produksjonen er lavere.
Så hvem eier kraftproduksjonen?
Statkraft er det største kraftselskapet i Norge og en av de største kraftprodusentene i Europa. Selskapet er 100 % eid av den norske staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Statkraft eier og driver mange av Norges vannkraftverk, og står for rundt 40 % av den totale kraftproduksjonen i landet. Vi har kraftprodusenter som er eid av kommunale eller fylkeskommunale selskaper, så norske kraftverk består av offentlige eiere, spesielt gjennom statseide Statkraft, og ulike kommunale og fylkeskommunale kraftselskaper.
Det offentlige eier og setter rammevilkår også her..
NVE er den sentrale myndigheten som gir konsesjoner for kraftverk og energianlegg i Norge. NVE vurderer prosjekter basert på tekniske, økonomiske og miljømessige forhold, samt samfunnsinteresser som kraftbehov og naturvern. De sørger også for at kraftutbyggingen er i tråd med nasjonale energipolitiske mål. I noen tilfeller, spesielt for større eller kontroversielle prosjekter, kan det være nødvendig med en endelig godkjenning fra Olje- og energidepartementet. Departementet kan også stille særskilte vilkår som må følges. Så også her er staten eier, samtidig som de setter rammer og vilkår for hva som kan gjøres.
Hvem er staten?
I Norge refererer staten til den norske sentralmyndigheten som har ansvar for styring, lovgivning, og regulering av nasjonale forhold. Det betyr kort og greit Stortinget, det er altså her beslutninger om kraft og nett skal tas. Det betyr at alle vedtak som gjøres i forhold til kraftproduksjon og strømnettet får konsekvenser for landets innbyggere. Det er folkevalgte representanter som sitter på storting og regjeringen har ansvar for å gjennomføre stortingsvedtak. De folkevalgte har som oppgave å ivareta innbyggernes interesser ved å forvalte ressurser og tjenester på vegne av samfunnet. Derfor betyr din stemme mye ved valg.
Jeg er en frustrert innbygger..
Jeg følger mange debatter om tema, og jeg hører bare en rekke med unnskyldninger og bortforklaringer fra politikere og ministre på hvorfor strøm og nettprisen øker for landes innbyggere. Jeg tror de har mistet oversikten for lengst og jeg kjøper ikke forklaringene mange av dem kommer med. Her er det pengene og inntektene som er viktig, dette er et område hvor mange 1000 milliarder er i omløp og alle skal ha sin del. Hvem har den enkelte innbygger eller lokalt næringsliv i hode? Det er jo de som sitter med regningen og betaler overpris for et produkt? For er man genuint bekymret for strøm mangel, så burde kjernekraft stått høyere på lista!
Vi bor i Norge, vi er dønn avhengig av strøm og det er kaldt minst 6 måneder av året og det er i den tiden hvor vi er mest avhengig av strøm at prisen eksploderer. Vi leser om mennesker som sitter og fryser på vinteren for å redusere strømutgiften sin, folk får skyhøye regninger de ikke har råd til å betale som ender med inkasso. Det skjer mens folkevalgte tvinner tommeltotter og ser på at pengene renner inn i statskassen.
I 2022 så tjente staten 80 milliarder ekstra på dyr strøm, halvparten ble delt ut igjen, mens resten gikk inn i statsbudsjettet til andre ting altså 40 milliarder kroner. Anslaget for 2023 var på 73 milliarder.
Det mest provoserende er at regjeringen kaller det strømstøtte, vi overbetaler så til de grader for en vare vi er dønn avhengige av, vi har ikke et reelt valg. Så må vi sitte med lua i hånden og håpe på strømstøtte!
Produksjon av vannkraft sies å ligge på 11-12 øre kWh, mens vi har betalt både 2,3,4,5,6,7,8 kroner for kWh. Hvor er konkurransetilsynet når vi trenger dem? Men er det egentlig noen konkurranse, nei dette er monopol og vi sitter fast.
Nå skal nettleien økes igjen og årsaken er ifølge NVE (staten) økt investeringsbehov som følge av økt strømforbruk, men forbruket til vanlige kunder er jo ikke årsaken. Den store økningen er det store forbrukere innenfor petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon, skriver NVE i rapporten. I tillegg til distribusjonsnettets egen inntektsramme, må kundene i distribusjonsnettet dekke inn mesteparten av kostnadene i regionalnettet og i transmisjonsnettet, melder NVE. Videre legges det nå opp til at nettselskapene kan tjene penger for eierne sine, og hvem er så eierne, jo det er staten.
Denne politikken som i dag føres kan ikke sees på som annet en melking av strømkundene, en ekstra beskatning i tillegg til moms og avgifter. Jeg finner det utrolig ironisk at vi fortsatt betaler EL-avgift, en avgift som ble innført i 1951 for å begrense strømforbruket og skaffe inntekter til staten. Denne har vi fortsatt selv om vi blir oppfordret til å elektrifisere, for å bidra til det grønne skiftet, denne burde jo vært slette for lengst. Vi betaler i tillegg en avgift til klima og energifondet, den skal bidra til en miljøvennlig omlegging av bruk og produksjon av energi.
Det er ikke lenger grenser på hva staten putter på regningen og krever inn for en vare vi er dønn avhengig av, det er skam og det er politikere som sitter med ansvaret.
Jeg finner det interessant at vann i dag skal leveres som selvkost, det samme med renovasjon og avløp. Men strøm, nei det er markedsstyrt med utlandet og prisen settes på børs. Overskuddet på inntekter av strøm går til å finansiere statens utgifter. I kommunene/fylkeskommunene, så går det inn i kommune/fylkesbudsjettet.
Da er det vel faktisk å anse som en skatt da eller? Godt vi fikk skattelette på inntekt da, på under en krone dagen!
Comments