Vi kunne lese på Sb.no at det skulle arrangeres bønnerop med høyttaler på Mokollen i Sandefjord. Dette skulle gjøres for å markere inngangen på den islamske fastemåneden ramadan. Undertegnede registrerte samtidig at kommentarfeltet var stengt under dette avisoppslaget.
Nå var dette varslet som engangshendelse, og ikke noen man skulle praktisere til vanlig. Men det vekket noe i meg, er dette greit og er dette noe vi ønsker å gi tillatelse til i det offentlige rom?
Vi har og skal ha religionsfrihet i Norge, men grunnlovens paragraf 2 er tydelig på at verdigrunnlaget i Norge er vår kristne og humanistiske arv. Noen mener kirkeklokker og bønnerop er omtrentlig det samme, men er det egentlig det? Jeg har derfor forsøkt å sette meg inn i hva et bønnerop faktisk er og har forstått at et bønnerop er som følger:
Et vanlig bønnerop tar mellom 1 og 3 minutter i gjennomføring og lyder slik:
Allahu Akbar, Allahu Akbar. (2 ganger)
Gud er større, Gud er større (Noen oversetter dette til Gud er stor til tross for at order akbar på arabisk betyr større)
Ashhadu al-la ilaha illal Llah. (2 ganger)
Jeg vitner at det ikke finnes noen annen guddom enn Allah
Ashhadu anna Muhammadar-rasulu l-Llah (2 ganger)
Jeg vitner om at Muhammed er Allahs sendebud
Hayya 'ala s-salah (2 ganger)
Kom til bønn
Hayya 'ala l-falah (2 ganger)
Kom til fremgang.
Allahu akbar, Allahu akbar.
Gud er større [enn alt], Gud er større [enn alt]
La ilaha illa Llah
Det finnes ingen annen guddom enn Allah
Jeg mener nok at det er en vesentlig forskjell på bønnerop og kirkeklokker ettersom et bønnerop inneholder et religiøst budskap mens kirkeklokker brukes som signal om at gudstjenester eller andre seremonier i kirkebygg skal påbegynnes eller er avsluttet og inneholder ingen religiøse budskap. Nå skal det være sagt at mange også til tider kan irritere seg over at det kimer i bjeller på søndagen, men som grunnloven viser til, så er vi nå et land med kristne verdier.
Med dette som bakgrunn så vil ikke jeg støtte at det tillates bønnerop i Sandefjord, verken som en engangshendelse eller som en rett man kan hevde med bakgrunn i religionsfrihet. Ettersom det er ulike religiøse tilknytninger i Sandefjord så bør vi stor grad praktisere dette utenom det offentlige rom, slik at man ikke opplever dette som påtvunget. Vi bør ikke bli pådyttet en religions bønn eller tilbedelse, uavhengig av religion.
Comentários